Grenseløs kvinnelighet : en studie av kjønn som forestilling og praksis blant spiritualister i Oslo

Abstract

Denne oppgaven er basert på et 5 måneder langt feltarbeid hos Norsk Spiritualist Forening (NSF) i Oslo våren og sommeren 2009. Oppgavens tema er forestillinger om kjønn, nærmere bestemt hvilke forestillinger om kjønn som (re)produseres gjennom spiritualisters tro og praksis, samt hvordan disse forestillingene kan sies å påvirke spiritualistene selv. Grunnen til at jeg i utgangpunktet valgte å fokusere på kjønn i NSF var den åpenbare kvinnedominansen i spiritualistforeningen, hvor ca. 9 av 10 spiritualister var kvinner. Selv om denne oppgaven ikke forsøker å besvare spørsmålet om hvorfor det er slik, så kan den forhåpentligvis ved å undersøke hvilke forestillinger om kjønn som (re)produseres i NSF også antyde hva det er med spiritualismen som bidrar til at den fremstår som mer attraktiv for kvinner enn for menn. Oppgaven viser hvordan tradisjonelle (norske, vestlige) forestillinger om kvinner som mer åpne, mer følsomme og nærmere «naturen» enn menn, og menn som mer lukkede, mer ufølsomme og nærmere «kulturen» enn kvinner, (re)produseres gjennom spiritualismens kosmologi og gjennom mediumskap som rituell praksis. Samtidig samsvarer forestillingene om kvinner som åpne, mottakelige og naturlige i stor grad med spiritualistenes forestillinger om den grenseløse, allvitende og autentiske Spirit. Denne symbolske nærheten til det guddommelige kan sies å medføre at det typisk kvinnelige rangeres over det typisk mannlige og blir til et ideal for hva det vil si å være et spirituelt utviklet menneske. Dette kommer til syne i utførelsen av mediumskap, en praksis som avkrever åpne og følsomme utøvere, noe som også gjør at både mannlige og kvinnelige spiritualister søker å tilegne seg en væremåte som samsvarer med disse idealene. Oppgaven argumenterer derfor for at de forestillingene om kjønn som (re)produseres i NSF også legger tydelige føringer for spiritualistene når de utformer og etterstreber sine kulturelt definerte livsprosjekt om å bli mer mottakelige. Men fordi kvinner og menn oppfattes som forskjellige så blir de ikke gitt det samme handlingsrommet, og en mannlig spiritualist vil ikke kunne bli like mottakelig som en kvinnelig spiritualist siden han ikke oppfattes som mottakelig i utgangspunktet. Dette har medført at kvinnelige spiritualister kan oppnå en høyere sosial status enn mannlige spiritualister som medium, og at de ofte oppfatter sine evner som en kilde til bemyndiggjøring, men i praksis vil de ikke nødvendigvis få mer makt eller innflytelse enn menn i spiritualistforeningen av den grunn.