Casa - Dolce Casa : trygghetsskapende relasjoner i en SOS-barneby

Abstract

Med utgangspunkt i en SOS-barneby i Nord-Italia, har jeg analysert det sosiale nettverket til barnebybarna som bor der. Jeg har vist hvordan ulike aktører innenfor barnas nettverk kan være med å gi en opplevelse av trygghet når de vokser opp i barnebyen. Jeg har belyst fem relasjoner som etter min oppfatning er viktige i konstruksjonen og opprettholdelsen av barnebybarnas generelle trygghetsfølelse. Tre av disse er relasjoner som barna har med ulike aktører innad på barnebyens område: Biologiske søsken, andre barnebybarn, og ansatte i barnebyen. I tillegg har jeg analysert den rollen barnas foreldre fortsatt spiller i barnebybarnas liv. Til slutt viser jeg betydningen av å være omgitt av gode rollemodeller. Mye tyder på at tilstedeværelsen av biologiske søsken i barnebyen gir trygghet for barnebybarna. Gjennom biologiske søsken kan de støtte seg til personer fra et allerede kjent sosialt nettverk når de møter det nye som barnebyen representerer. Flere av barnebybarna danner også bånd til sine barnebysøsken (barn som vokser opp i samme hus i barnebyen). Slike bånd kan i noen tilfeller sammenlignes med de båndene som finnes mellom biologiske søsken. Barnebybarna danner grupperinger innad i barnebyen. Min opplevelse er at slik gruppedannelse forsterker følelsen av å høre til, noe som igjen kan bygge opp under barnas opplevelse av trygghet i barnebyen samt et positivt selvbilde. Jeg har også analysert hvordan de ansatte i barnebyen håndterer sine ulike statuser, og deres ansvar i å konstruere og opprettholde de ulike fellesskapene som barnebybarna tar del i. Alle barnebybarna har fortsatt kontakt med en eller begge av deres biologiske foreldre etter at de flytter til barnebyen. Her har det vært interessant å undersøke hvilken rolle foreldrene spiller for barnas opplevelse av trygghet. Foreldrenes innflytelse er fortsatt sterk, og det er av stor betydning for deres barn hvilke holdninger foreldrene møter barnebyen og dens ansatte med. I siste kapittel viser jeg hvem som oppfattes som gode rollemodeller, og hvordan rollemodellene kan hjelpe barnebybarna i å internalisere normer som gjelder for storsamfunnet rundt barnebyen. Barnebybarna har verken gjennom oppveksten i barnebyen eller gjennom egen familie, med seg opplevelsen av en godt fungerende familieenhet med mor, far og barn Derfor kan rollemodeller utenfor barnebyen spille en viktig rolle. De kan gi barna gode eksempler på hvordan både voksen- og familielivet kan leves. I sum viser jeg i denne avhandlingen hvordan flere aktører har viktige roller når barnebybarnas generelle trygghetsfølelse skal konstrueres og opprettholdes.