Ånder i bevegelse : orishatilbedere i dynamisk forening på Trinidad

Abstract

Denne oppgaven målsetter å belyse hvordan orishatilbedere på Trinidad jobber i en prosess mot formalisering og såkalt afrikanisering. Formalisering, som i denne sammenhengen vil si å utvikle et sterkt representativt organ, er av betydning for orishatilbedere i forhold til å legitimere orishapraksis, som tidligere har vært stigmatisert. Afrikanisering referer til en søken tilbake til religionens røtter. Orishareligonen ble etablert på Trinidad med tilflytting av frigjorte slaver under det britiske kolonistyret, i siste halvdel av 1800-tallet. De fleste av disse kom fra Vest Afrika med hovedvekt på yorubaene i Nigeria som knyttes til religionens opprinnelse. I den formative perioden kom orishareligionen til å bestå av inkorporerte katolske elementer, som var synlig i måten katolske helgener og orishaånder var definert som to sider av samme sak. Dette har ført til at den i likhet med andre afro-amerikanske religioner er blitt karakterisert som synkretistisk. Siden slutten av 1980-tallet har enkelte tilbedere fokusert på religionens afrikanske opprinnelse. Dette kan ha sammenheng med at orishareligionen er sett på som det eneste genuine kulturelle uttrykk på Trinidad med afrikansk opprinnelse. Det gjør den attraktiv for politisk bevisste afro-trinidadere i forhold til å markere afrikansk identitet i det kulturelle og religiøse mangfoldet som utgjør nasjonen Trinidad og Tobago. Dette må ses på bakgrunn av en såkalt tradisjonell praksis, som fortsatt inkluderer en tilbedelse med inkorporerte trekk fra katolisismen og andre ikke-afrikanske religioner. En negativ holdning til visse inkorporerte trekk uttrykkes i en bestemt retorikk hvor de ikke-afrikanske sidene representerer urene elementer. For å belyse dette anvendes begrepet antisynkretisme med grunnlag i diskusjon rundt synkretisme som fruktbart begrep. En vesentlig del av oppgaven fokuserer på rituell utførelse hvor åndebesettelse utgjør en sentral del. De manifesterte åndene i det rituelle sentrum bekrefter den åndelige verden, som utspilles ved de årlige rituelle festene ved hvert shrine (tilbedelsessted). Åndenes manifestasjoner er et moment som vektlegges i forhold til tilbederes mulighet for innflytelse på den rituelle praksis. Dette utgjør noen av utfordringene i orishatilbederes arbeid mot formalisering og afrikanisering innen orishamiljøet på Trinidad. Errata:

“Permanent» og «Vice chairman» i innholdsfortegnelsen viser til en tabell i teksten på s. 66. Disse er del av avsnittet «Formalisering – etablering og anerkjennelse av organisasjoner» og dermed ikke ment som egne overskrifter i innholdsfortegnelsen.