Miljøsertifisering av Skiforeningen : et antropologisk blikk på innføringen av ISO 14001

Abstract

Min avhandling er basert på et fire måneders feltarbeid i Skiforeningen i Oslo første halvdel av 2001. Skiforeningen er en medlemsorganisasjon på rundt 50.000 medlemmer. De jobber med tilrettelegging av aktiviteter i Oslomarka sommer og vinter, arrangerer en rekke evenementer i Holmenkollen og driver Skimuseet. Skiforeningen har rundt 40 faste ansatte og baserer sin inntekt på medlemskontingent og sponsorpenger. Grunnen til at jeg utførte mitt feltarbeid i Skiforeningen er fordi de er sertifisert med miljøsertifikatet ISO 14001. Sertifikatet er en internasjonal miljøstandard som bedrifter og organisasjoner selv velger å ta i bruk. Mye av motivasjonen for sertifiseringen er at foreningen ønsket å stå sterkere og tryggere innenfor sine hovedavdelinger, ved at hensynet til det ytre miljø skal være bærende i alle ledd i organisasjonen. Ved å være miljøsertifisert setter Skiforeningen miljø på dagsorden ved at det inngår som et eget punkt i deres visjoner og strategier. Spørsmålet er hvorfor Skiforeningen - som sjelden har blitt satt i et negativt lys i forhold til miljøhensyn - vil innføre en internasjonal miljøstandard? Mye av grunnen til miljøsertifiseringen ligger i å opprettholde merkevaren Skiforeningen. Dette dreier seg om hva folk mener om dem og hvilke verdier de tillegger Skiforeningen, på basis av hvordan foreningen ønsker å fremstå. Merkevaren bygger på deres navn og rykte hos alle personer i og rundt foreningen. For Skiforeningen er det viktig å opprettholde sin merkevare som går på formidling av den norske skitradisjonen, tilhørigheten til naturen og det nøkterne friluftsliv. En brist i en av disse assosiasjonene kan svekke deres merkevare og få store konsekvenser for organisasjonen, som medlemsflukt og sponsorsvikt. Skiforeningens miljøsertifikatet er også en føre var tanke, hvor muligheten til en miljøulykke reduseres.