Hjemmet: familiens kropp? : en studie av hjemmet som erindringssystem

Abstract

Sammendrag

Basert på et åtte måneders feltarbeid i en drabantby i Oslo, hvor jeg har snakket med og besøkt ulike mennesker og lært om deres liv, søker denne oppgaven å vise hvordan hjemmet kan forstås som et erindringssystem og på denne måten være symbol på et unikt fellesskap som har hjemmet som en felles kropp.

At hjemmet skapes som en kontinuerlig prosess er et grunnleggende perspektiv i oppgaven. Det samme er et fokus på hjem som husets grunnleggende funksjon. Innledningsvis i oppgaven diskuterer jeg hvordan huset har et sosialt liv hvor det som vare er noe uregelmessig og fremstår som en liminal fase av dette livet. Videre peker jeg på hvordan endringer som gjøres på huset både er økonomiske investeringer som vedlikeholder ideen om huset som vare, og investeringer for meningsskaping i hjemmet som sosialt sted. Dette sosiale stedet er skapt av erindring og denne artikuleres gjennom uttrykk for brudd og kontinuitet i rom og gjenstander. Erindringen skaper hjemmet som unikt, innenfor en kollektiv diskurs om hjem som uttrykk for personlighet. Den tette forbindelsen mellom individene som danner familien og hjemmet deres gjør at hjemmet kan analyseres som en felles hud for dem som bor der. Ved å diskutere hjemmet som et felles representasjonssystem peker jeg på hvordan familiens unike erindring skaper et unikt hjem. Avslutningsvis diskuterer jeg dette felles representasjonssystemet som familiens kropp, hvor grenser og orden er sentrale begreper. Hvordan familien fremstår gjennom hjemmet er her fokus. Samtidig er hvordan ulike rom vektlegges med på å si noe om hva som konstituerer familien og hvordan rommene gjør dette. På denne måten kan en analyse av hjemmet som familiens kropp også peke på hva som er sentralt for det som skaper opplevelsen av familien. Hjemmet fungerer, i kraft av å være et felles erindringssystem, som symbol på familien og familiens kropp.