Mote i norsk kontekst : sentrum og periferi i "moteverdenen"

Abstract

Denne oppgaven omhandler mote i en norsk kontekst. I mitt feltarbeid på norske moteskapere har jeg belyst hvordan disse er medlemmer i ett symbolsk fellesskap, knyttet både til den større ”moteverdenen” og til den lokale ”motebransjen”. Sammen har disse felles og individuelle ønsker for hvordan Norge skal presenteres som en motenasjon, og hvordan de selv på individnivå skal presenteres som moteskapere. Ett lokalisert sted for denne presentasjonen er Oslo Fashion Week, som i sin ideelle form skal presentere moten og skaperne av denne som ”high fashion”. Gjennom ulike eksempler belyser jeg hvordan denne ”forestillingen”, ved at grenser overskrides, ikke alltid blir som forventet, og hvordan dette påvirker de som deltar. Jeg har under feltarbeidet tilstrebet å få innsikt i det medierte bildet av motebransjen, da det er dette som formidles til folk . I lys av dette har jeg sett på media som motens portvakter. Hvordan disse både har evnen til å legitimere moteskaperne, samtidig som de har kunnskap nok til å avsløre deres ”hemmeligheter”. Videre har jeg belyst bruken av symboler innen moteskaping og diskutert det problematiske i å kombinere tradisjon med mote, da disse i sitt utgangspunkt er motsetningsfylte. Gjennom billedanalyse av to ”brands” har jeg likeledes sett på hvordan symboler på norskhet har blitt gjenfortolket og satt inn nye kontekster, i både tradisjonell og opposisjonell forstand. Avslutningsvis har jeg sett på relasjonen mellom mote og kunst og mote og natur. I forhold til sistnevnte benytter jeg begrepet etisk kapital om økologisk og bærekraftig mote, som tillegges stor vekt i Norge. Den etiske kapitalen er en bestanddel i motekapitalen, som deles av motebransjens medlemmer, og til en viss grad er situert. Jeg har funnet at motekapitalens bestanddeler; sosial, kulturell, økonomisk og symbolsk kapital, har en viktig betydning for både moteverdenens sentrum og periferi.