Transformasjon og integrasjon : kvalifisering av minoritetsetniske kvinner til arbeid og deltakelse i den norske velferdsstaten

Abstract

Deltakelse i arbeidslivet er et viktig politisk virkemiddel for integrasjon av innvandrerbefolkningen. Minoritetsetniske kvinners deltakelse i arbeidslivet skal særlig fremme kjønnslikestilling og bekjempe fattigdom.<br><br>

Marianne Rugkåsa viser i sin doktoravhandling i sosialantropologi hvordan arbeidslinja, som et grunnleggende ideal i norsk velferds- og sosialpolitikk, er forankret i norsk kulturhistorie. I avhandlingen blir integrasjon av minoritetsetniske kvinner sett som et ledd i en prosess hvor alle mennesker skal integreres i den norske velferdsstaten. Minoritetsetniske kvinner må tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, blant annet gjennom arbeidskvalifisering, slik at de kan delta i arbeidslivet. Dette blir sett i sammenheng med hvordan norske bønder og arbeidere på begynnelsen av 1900- tallet måtte tilegne seg nye kvalifikasjoner og tilpasse seg middelklassens normer og verdier. Tilsvarende må etniske minoriteter i dagens samfunn tilpasse seg majoritetsbefolkningens normer og verdier. Majoritetens oppfatninger av hva som er normalt og akseptabelt danner både et utgangspunkt for majoritetens beskrivelse av seg selv og av alle grupper som faller utenfor det ”normale”.<br><br>

Mange minoritetsetniske kvinner oppfattes som svært forskjellige fra norske kvinner, blant annet på grunn av klesdrakt eller hvordan de lever. Politiske myndigheter og offentlig ansattes beskrivelser av minoritetsetniske kvinner, og videre hva de lærer dem at de må endre for å tilpasse seg majoritetssamfunnet, belyser majoritetens normer og oppfatninger av ”normalitet”. Samtidig gir dette et bilde av hva som bidrar til å forme alle mennesker i det norske samfunnet.<br><br>

I avhandlingen diskuteres også hvorvidt integrasjon i arbeidslivet vil føre til integrasjon av minoritetsbefolkningen på andre arenaer i majoritetssamfunnet.