Abstract
Denne masteroppgaven er en studie av holdningene til adopsjon i Colombia blant de involverte partene i en adopsjonsprosess, på bakgrunn av feltarbeid i 2009. Feltarbeidet ble gjennomført på en stiftelse som praktiserte både nasjonal og transnasjonal adopsjon og barnevern (protección). Stiftelsen besto av et senter for barn og et hjem for unge enslige mødre som forberedte seg på å overlevere sine barn i adopsjon. Jeg var også til stede ved foreldreforberedende kurs for nasjonale adopsjonssøkere. De involverte partene presentert i denne oppgaven er først og fremst de biologiske familiene og de unge mødrene til barna på stiftelsen, de ansatte på stiftelsen og de nasjonale adoptivsøkerne. I tillegg ble det hentet informasjon fra min verstfamilie, andre personer med relasjoner til adopsjon eller til de involverte partene, kilder i aviser og nyheter som omhandlet barn og barnevern og til sist generelle observasjoner fra livet i Colombia.
Oppgaven tar for seg de involverte partenes syn på tre aspekter ved adopsjonsprosessen. Første kapittel presenterer de biologiske familienes holdninger til mødre som overgir barn i adopsjon. Mødrene som overgir sine barn blir tolket som å fraskrive seg det ansvaret morskapet innebærer. Jeg argumenterer for at mødrene bryter med en naturlig kvinnelig reproduktiv atferd. Tilhørigheten mellom mor og barn skapes når barnet blir født, men kan unngås dersom moren foretar abort. Andre kapittel presenterer de ansattes idealisering av adopsjon som en positiv utvei for barn med en vanskelig sosial bakgrunn. Denne idealiseringen ligger til grunn for de ansattes egen rasjonelle forståelse av adoptivbarnas nye liv og konkrete erfaringer med barnas bakgrunn. Som uttrykk for idealiseringen gir de ansatte overgivelsen av adopsjon en ny betydning, samtidig som jeg argumenterer for deres idé om at adoptivbarnet blir ”født på ny”. I det siste kapittelet blir de nasjonale adoptivsøkernes holdninger til adopsjonen uttrykt i deres forestilling om ”det perfekte barnet”. Her argumenterer jeg for at adoptivbarnet bringer symbolsk urenhet inn i familien. I likhet med i en transnasjonal adopsjon gjør adopsjon av et afrocolombiansk barn adoptivfamilien synlig for omverdenen og skaper sosiale utfordringer. I kapitlet kommer det fram en oppfattelse om større aksept for adopsjon i Colombia, som et resultat av endringer av holdninger og motivasjon fra adoptivfamilier til nye adopsjonssøkere. Studien av holdningene til adopsjon blant involverte parter i Colombia er satt i en sosiokulturell samfunnskontekst basert på teorier om slektskap og kjønnsroller (marianismo), og kan tolkes som en lokal forståelse av et globalt fenomen.