Fordi jeg fortjener det! : skjønnhet som identitetsmarkør blant unge kvinner i Oslo

Abstract

Sammendrag

Denne avhandlingen ser på betydningen av visuell skjønnhet blant unge kvinner i dagens Norge og er basert på et feltarbeid som foregikk i Oslo og omegn, fra januar 2009 til oppgaven var ferdig skrevet i mai 2010.

Fenomener som refleksivitet, kommersialisering og økende grad av individualisme har utfordret de tradisjonelle kategoriene for identitet og bidratt til økt konkurranse om å være vellykket, der ”vellykkethet” innebærer å tilfredstile de gjeldende estetiske idealene. Kroppen ses i økende grad på som et formbart og uferdig prosjekt individet selv står ansvarlig for å kontrollere og iscenesette og det settes i økende grad likehetstegn mellom individets utside og dets innside, der den visuelle kroppen er blitt et symbol på ”helheten”. Kropps – og skjønnhetsindustrien har enorm påvirkningskraft på unge kvinners oppfatninger og industrien driver en idealproduksjon i retning av det perfeksjonistiske. Resultatet er at mange unge kvinners hverdag innholder komplekse, kostbare, tid - og energikrevende skjønnhetspraksiser, der det fokuseres på å gi uttrykk for kroppskontroll, femininitet og ungdommelighet. Problemer knyttet til den generelle utviklingen er dårligere selvbilder blant mange unge kvinner og et økende press i form av kroppslig selvrealisering.

Motivene som ligger til grunn for skjønnhetspraksisene er først og fremst ønsker om sosial aksept, en følelse av velvære og positiv respons knyttet til utseende. Mange unge kvinner ønsker også et tiltrekkende ytre for å tilegne seg det jeg har valgt å kalle estetisk kapital, som knytter seg til attraktivitet og kontekst. Estetisk kapital er en knapp ressurs med økende verdi i samfunnet og den kan konverteres til andre former for kapital som status, anerkjennelse, makt, penger osv. Ved å begrepsfeste estetisk kapital viser jeg i denne oppgaven hvordan det i ulike kontekster skisseres opp estetiske hierarkier som bidrar til å skape uformelle maktstrukturer. Stor bredde av ulike fremgangsmåter for datainnhenting bidro til å kartlegge en høy grad av ”underkommunisering” i henhold til informantenes interesse for og investeringer gjort i skjønnhet. Det kan også sies å eksistere et ambivalent forhold til skjønnhet i den norske konteksten, mellom den tradisjonelle protestantiske puritanismen og narsissistiske holdninger.