Barns blikk på Løkka : en studie av hvordan barn bruker og konseptualiserer sine nærområder på Grünerløkka

Abstract

Denne oppgaven er en studie av barns geografier på Grünerløkka i Oslo. Det er tatt sikte på å løfte fram barns egne perspektiver. Seks tredjeklassinger, seks femteklassinger og fem syvendeklassinger, har tegnet mentale kart fra sine nærområder og blitt intervjuet om hvordan de bruker og konseptualiserer disse nærområdene i etterkant. Hvert barn blir presentert med sitt mentale kart og sin fortelling om hvordan hun/han bruker og konseptualiserer sine nærområder. Åtte temaer er sentrale. Det første temaet dreier seg om hvem barnet er. Dette innebærer barnets bostedhistorie, stedene barnet har nedtegnet på det mentale kartet, hvilke aktiviteter som knyttes til disse stedene og med hvem barnet tilbringer tiden sin sammen med på disse stedene. Det andre temaet handler om hvilke steder barna ser på som problematiske. Det tredje temaet handler om eierskap. Dette handler for eksempel om barnet har spesielle plikter eller ansvar knyttet til spesielle steder, eller om det er hemmelige steder bare barnet har tilgang til. Det fjerde temaet handler om barnets bevegelsesrom. Barns bevegelsesrom ansees som et sentralt element og vies betydelig oppmerksomhet. Det femte temaet handler om hvilke tanker barna har om hvem som eier hva på Grünerløkka. Det sjette temaet handler om hvordan barna oppfatter trafikken i nærområdene sine. Det syvende og åttende temaet henger sammen og dreier seg om hvilke endringer som har skjedd og noen betraktninger om framtiden. Mengden studier av barns geografier har vokst de siste årene. Det som skiller barn fra andre mer eller mindre ekskluderte brukere av det fysiske bygde miljøet, som for eksempel kvinner, etniske minoriteter osv, er at barn ikke kan delta i akademiske diskusjoner. Oppgaven har en ambisjon om å bidra til at uoverensstemmelsen mellom verden slik den erfares av voksne og verden sett fra barns øyne, tydeliggjøres og reduseres.