Nytt operahus : for kultur, byutvikling eller begge deler

Abstract

Operadebatten tangerer så mange interessante aspekter i faget og samfunnet som helhet, så som; byutvikling, kulturformidling, arkitektur, samferdsel, governance og entreprenørpolitikk, gentrifisering, stedsmarkedsføring osv. Særlig har koblingen mellom kultur og urbanitet, og bruk av kultur som generator i byutvikling interessert meg. I denne oppgaven ønsker jeg derfor å se nærmere på bruken av kultur i byutvikling, og mer spesielt på bruken av kulturbygg som grep i byutvikling. Jeg har valgt å bruke byggingen av nytt operahus i Bjørvika som case. Oppgaven vil bestå av en analyse av diskurser rundt byggingen av nytt operahus og transformeringen av Bjørvika. Hvordan operaen har blitt brukt, kan forståes på ulike måter, men her mener jeg hvordan operaen er brukt som argument. Blant motstandere av å bruke statlige midler på operabygg, ble for eksempel operaens stilling som finkultur, brukt som argument for å nedprioritere denne fremfor helse og omsorg. En annen måte operaen ble brukt, er tanken om å bruke operaen som ”brekkstang” i byutviklingen av Oslo, fortrinnsvis Bjørvika. Dette kunne igjen forståes på ulikt sett, enten at operaen skulle være en iverksetter av en videre prosess, eller at operaen skulle fungere som en ”motor” i byutviklingen, og være en kontinuerlig deltager i byutviklingen. I første ledd av problemstillingen, søker jeg å kartlegge de ulike standpunktene i debatten rundt lokalisering av nytt operahus i Oslo, og argumentene som ble ført i denne. I problemstillingens annet ledd søker jeg operaens rolle for byutviklingen av Bjørvika, både hvilke følger som allerede kan registreres, men også her hvilke argumenter som har blitt ført for operaens betydning i utviklingen av dette byområdet.