| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om utviklingen av det kinesiske sivilsamfunnet, og om hvordan organisasjoner med egnede strategier og gode personlige kontaktnett kan skape handlingsrom i et autoritært regime. Oppgaven tar utgangspunkt i erfaringene til Domestic Violence Network, et nasjonalt nettverk av organisasjoner som mobiliserer mot vold i hjemmet, og drøfter hvordan deler av den kinesiske kvinnebevegelsen utvikler sin rolle som sivilsamfunnsaktør.
Sivilsamfunnet oppfattes av mange som svært avgjørende for samfunnsutvikling. Det eksisterer mange forskjellige normative og deskriptive tolkninger av hva sivilsamfunnet er, eller bør være. De ulike definisjonene reflekterer ofte forskjellige oppfatninger av hvilken funksjon og rolle samfunnet har i forhold til staten. For å avdekke maktstrukturene i samfunnet, er det nødvendig å se på formelle og uformelle relasjoner mellom de forskjellige aktørene. Samspillet mellom statlige institusjoner og det sivile organisasjonslivet er utgangspunkt for spenninger som bidrar til sosial forandring og muligheter til å forbedre samfunnet. En viktig del av sivilsamfunnet i mange land er organisasjoner som er etablert som talerør for de svakeste i samfunnet, og som arbeider for å dekke behov som staten ikke oppfyller. Derfor er det interessant å se på sivilsamfunnet som tilrettelegger for at folk kan skaffe seg kontroll over egen livssituasjon, og forbedre sin egen hverdag.
I europeisk sammenheng er det vanlig å se på sivilsamfunnet som en forutsetning for demokrati, men dette er ikke like relevant i Kina. Kommunistpartiet kontrollerer store deler av samfunnet, og særlig de delene som har potensial til å utvikle organisert motstand mot partistaten. Dette er nødvendig for at kommunistpartiet skal beholde sitt hegemoni, men det er et lite gunstig utgangspunkt for et rikt og variert organisasjonsliv. Sivilsamfunnet i Kina har hatt en spesiell og statsstyrt utvikling, men det er mer mangfoldig enn mange er klar over. I løpet av de siste ti årene har det kinesiske samfunnet endret seg mye, og i forbindelse med de økonomiske reformene har staten gradvis tillatt flere, og mer uavhengige former for organisering. Dette er en spennende utvikling å følge med på, men den kan være vanskelig å forstå.
Det kinesiske sivilsamfunnet har i senere tid opplevd noe større frihet, og økt handlingsrom i forhold til staten. Dette gjelder særlig organisasjoner i kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen, fordi kommunistpartiet oppfatter kvinnekamp og miljøvern som mer ufarlige arenaer for engasjement enn for eksempel fagforeningsarbeid (Intervju 1). I forlengelsen av at partistaten tilpasset sine oppfatninger til de omfattende samfunnsendringene, var Beijing utpekt som vertsby for FNs fjerde verdenskonferanse for kvinner. Dette skapte økt dynamikk i den kinesiske kvinnebevegelsen, og førte til en sterk oppblomstring av initiativer, organisasjoner og forskningsenheter. Disse hendelsene utgjør i stor grad grunnlaget for at kvinnebevegelsen er med på å lede utviklingen av det kinesiske sivilsamfunnet.
Domestic Violence in China: Research, Intervention and Prevention Project (heretter Domestic Violence Network) er et av mange initiativer som oppsto i etterkant av FN-konferansen. Nettverket omtales av internasjonale kvinneaktivister som et svært nyskapende initiativ i det kinesiske sivilsamfunnet, og det er interessant å se nærmere på årsakene til denne spesielle statusen. Domestic Violence Network er et nettverk av organisasjoner som arbeider mot familievold, et tema som tidligere var tabu i Kina. I sine første tre år var nettverket organisert som en overbygning for forskjellige prosjekter, men de har gjennomført enkelte organisatoriske endringer, og framstår som en stabil og bevisst faktor i den kinesiske kvinnebevegelsen. Domestic Violence Network mottar finansiell støtte til sine aktiviteter fra et internasjonalt donorkonsortium, og aktivistene er erfarne kvinneaktivister.
Mitt fokus for oppgaven er å studere hvordan bestemte faktorer og aktører påvirker det kinesiske sivilsamfunnets muligheter for utvikling. Oppgavens målsetning kan konkretiseres i to problemstillinger:
1. Hvilke faktorer påvirker det kinesiske sivilsamfunnets muligheter for utvikling?
2. På hvilke måter fungerer Domestic Violence Network som en sivilsamfunnsaktør? | nor |