Abstract
Workfare som fenomen i velferdsendringer i internasjonal kontekst har i lengre tid vært diskutert og er nå også interessant i norsk kontekst. Dale-Olsen og Schøne (2006) bemerket at det var vanskelig å vurdere resultatene av å sette vilkår til stønad for å øke integrering av stønadsmottagere i arbeidsmarkedet. Vanskelighetene ble knyttet til stønadsmottakernes heterogenitet som gruppe i tillegg til utvetydigheten i hva som legges i «resultat». Fretex er en attføringsbedrift som daterer sitt arbeid med attføring til 1905 ved oppstart av Frelsesarméens Elevator (Gundersen et al. 2004). Attføring kan settes i en arbeidsgeografisk kontekst ved å se på rommet hvor attføringen foregår. Dette rommet trekker på strukturer både fra arbeidsmarkedet og relasjonen mellom saksbehandler og klient i velferdskontekst. Dette kan belyses av teori rundt workfare, marxistisk tilnærming til arbeidsmarkedet samt Foucault (1999) og Laclaus (i Goodin og Pettit 1995) tilnærming til et utenforskap.