En sporvogn til begjær? : Fortellinger og forklaringer på hvorfor man ønsket bybane i Bergen.

Abstract

Førtifem år etter at trikken ble lagt ned har Bergen igjen fått skinnegående transport i gatene. Og byen er ikke alene i sin satsing på skinner. Over hele verden har det de siste tiårene pågått det man på engelsk kaller ”a return to rail”, eller trikkerenessanse som man kan si på norsk. Slike transportformer forbindes ofte med miljøvennlighet. I en tid hvor stadig økende lokal og global forurensing påvirker hverdagen for milliarder av mennesker, og hvor bærekraftig utvikling har blitt et dominerende mål i urban planlegging, er det derfor interessant å undersøke hvorfor skinnegående transport er et mye brukt alternativ innen transportplanlegging. Ved hjelp av teorier om sosiale representasjoner forsøker denne oppgaven å belyse hvilke andre faktorer enn rent økonomiske og transportmessige som har bidratt til avgjørelsen om å bygge bybane i Bergen. Funnene tyder på at både lokale og globale trender har spilt viktige roller i denne prosessen.