I rockens tegn og diskurs : - en semiotisk og diskursiv studie av rockeplatene Materialtretthet og Timothy's Monster

Abstract

Innenfor rocken og populærmusikken generelt er plateutgivelser fremtredende kulturelle objekter. Oppgavens tema er rocken og plateutgivelser sett i et sosiologisk og kulturelt perspektiv. Utgivelsene er sentrale objekter eller produkter i kommunikasjonsprosessene som foregår innenfor musikkfeltet.

To plateutgivelser, som blir betraktet som rockeplater til tross for sine alternative uttrykk, er Materialtretthet av The Aller Værste! fra 1980, og Motorpsychos Timothy's Monster fra 1994. Platene representerer særegne uttrykk, blant annet gjennom sine plateomslag. Plateomslagene er plateutgivelsenes ansikt utad, de gir platene et visuelt uttrykk samtidig som de er ment å friste bestemte tilhørere av musikk. Et annet aspekt i forbindelse med plateutgivelsene er musikk- eller plateanmeldelser. Disse er en sentral del av de sosiale omstendighetene rundt plateutgivelser. Spesielt var anmeldelsene vesentlige bidrag i de selvstendige musikkavisene og fanzinene som oppsto rundt norsk musikk i overgang fra 1970- til 1980-tallet. Anmeldelser, enten det er av musikk, bøker eller film, har etter hvert fått mye oppmerksomhet i kulturseksjonen i avisene. I våre dager opptrer de også på egne nettsteder.

Plateutgivelsene Materialtretthet og Timothy's Monster er to eksempler på hvordan rocken fremtrer som kulturelle uttrykk i forhold til dominerende populærkulturelle idealer. Oppgaven stiller følgende hovedspørsmål: Hvordan medvirker plateomslag, og anmeldelser av plateutgivelser, til å forme den norske rockens diskursive praksis slik den fremstår i populærmusikken i dag? Av hovedspørsmålet følger to underproblemstillinger, henholdsvis i et semiotisk og diskursivt perspektiv: Hvordan fremstår tegnene i plateomslagene Materialtretthet og Timothy's Monster, som representasjoner på rockens stilutvikling? Hvordan konstitueres rocken som diskurs gjennom anmeldelsene av de to plateutgivelsene?

Metodisk bruker oppgaven i hovedsak semiotikk og diskursanalyse i form av en kvalitativ og fortolkende tilnærming. Semiotikk, eller tegnlære, blir anvendt i forhold til de to platenes respektive plateomslag, mens anmeldelser av platene blir studert gjennom en diskursanalytisk metode. I tillegg vil egne, og allerede foreliggende intervjuer og omtaler av artist og designere, ligge til grunn for analysen.

Det teoretiske rammeverket består av den kulturelle diamant, som er en kultursosiologisk kommunikasjonsmodell utviklet av Wendy Griswold (2008). Den kulturelle diamanten består av fire ledd: det kulturelle objekt, avsender, mottaker og den sosiale verden. I semiotikkdelen anvendes syv tegnfunksjoner hentet fra Thwaites, Davis & Mule (2002) på de to platenes omslag. Her vil først og fremst den indre konteksten til de to plateutgivelsene og deres avsendere analyseres. Diskursanalysen anvender Faircloughs tredimensjonale modell: tekst, diskursiv praksis og sosial praksis. Sosial praksis brukes på plateanmeldelsene som en bred kontekst eller den sosiale verden rundt de to plateutgivelsene.

Til slutt i oppgaven vil den semiotiske og den diskursive delen, bli oppsummert og diskutert i forhold til problemstillingene. Enkelte betraktninger rundt tema for oppgaven og dens metode, blir sett i et større perspektiv helt til slutt.