| dc.description.abstract | I denne studien har formålet vært å belyse hvordan medlemmer i dyrevernorganisasjoner argumenterer rundt jakt og hvordan menneskets relasjon til dyr bør være. Ni kvalitative intervjuer har dannet det empiriske grunnlaget for analysen. Med unntak av ett intervju, som besto av to informanter, har alle intervjuene bestått av enkeltpersoner fra østlandsområdet, nærmere bestemt Oslo, Drammen og Sandefjord. For å få kartlagt dyreverneres holdning til jakt og dyr har de ulike dyrevernorganisasjonene vært valgt ut fra deres etiske og ideologiske plattform. Disse har vært Dyrebeskyttelsen Norge, Dyrebeskyttelsen Norge, avdeling Drammen og omland, Dyrebeskyttelsen Sandefjord/Larvik, Dyrevernalliansen og NOAH- for dyrs rettigheter.
Den siste tiden har Norges Jeger- og Fiskeforbund uttrykt en bekymring for framveksten av såkalte dyrevernorganisasjoner. Bekymringen begrunnes ved at man har sett en økt mobilisering innen dyrevern og oppslutning i slike organisasjoner, og man spør seg hvilke konsekvenser dette vil innebære for jaktvirksomheten? Ved å undersøke dyreverneres argumentasjoner rundt jakt, spør jeg samtidig hva kan dette kan fortelle oss om menneskets moralske forhold til dyr i vår tid?
Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til det tverrfaglige EU- prosjektet "Hunting for Sustainability" (HUNT), der Norsk institutt for naturforskning (NINA) har ansvaret for underprosjektet "The cultural meaning of hunting". Dette komparative kvalitative prosjektet har som formål å undersøke menneskers holdning til jakt, natur og dyr. Et viktig formål er å kartlegge jegere og jaktmotstanderes argumenter i forhold til jakt, og det delprosjektet jeg var med i hadde jaktmotstand som sitt spesielle fokus
I denne studien ble informantene blitt bedt om å ta stilling til generelle vurderinger om menneskets forhold til dyr og deres respektive syn på jakt. Ved å sammenlikne informantenes forståelser av mennesket, dyr og jakt kunne disse uttalelsene plasserer i de to perspektivene animal welfare og animal rights. Animal welfare eller dyrevelferdperspektivet innebærer at mennesket kan bruke dyr på en human måte så lenge dyret ikke lider unødig. Blant informantene som inntok dette synet argumenterte de ut fra et pragmatisk ståsted for at mennesket til alle tider har brukt dyr til ulike formål, så det er derfor ingen grunn til at vi skal slutte med det nå. På den annen side vet vi i dag at dyr har følelser og bør derfor behandle dem på en måte slik at de ikke lider. Det handler om å nytte dyr, men ikke utnytte dem. Når det gjelder jakt argumenterte de ut fra ulike begrunnelser, for at jakt kan og bør utøves. I det hele tatt utviste flere av dem skepsis til det de kalte for "ekstreme" dyrevernere og noen brukte begrepet "misforstått dyrevern" for å beskrive dette tankesettet. Slik jeg har tolket deres forståelse av menneskets forhold til dyr lå det ingen større politisk agende om å endre mennesket eller samfunnet, annet enn å påvirke myndighetene til å bedre dyrenes status enn det som er tilfellet i dag.
Det at man skal kunne bruke dyr på en såkalt human måte, blir for informantene med et animal rights eller dyrerettighetperspektiv ren utopi. I dagens industrialiserte samfunn blir det urealistisk å kalle vår bruk av dyr human. Ut fra prinsipielle etiske standarder argumenterer de for en sidestilling av mennesker og dyr. Det vil si at dyr, på samme måte som mennesket, bør ha rett til å leve sine liv fritt. Dette innebærer en vegansk livsstil, der mennesket ikke skal kunne bruke dyr til verken mat, klær eller drepes under jakt. For dyrerettighetforkjemperne bør menneskene ta inn over seg at i og med sin maktposisjon, ligger det også et ansvar. Vi kan ikke lenger bygge en menneske- dyr etikk og leve etter tidligere tiders normer og strukturer. Dette er fordi samfunnet gjennom menneskets historie har vært vitne til maktovergrep og misbruk overfor både mennesker og dyr. Blikket må i stedet rettes mot framtiden. Mot et samfunn der alle arter kan leve i fredelig sameksistens, der ingen arter utnytter andre til sin egen fordel. Samtidig innebar ikke dette at det er etiske galt for mennesket å være sammen med dyr. Dersom relasjonen er basert på likeverd og respekt finnes det ingen grunn til at mennesker og dyr ikke kan ha glede av hverandre. For våre dyrerettighetsforkjempere handler det derfor om å leve sammen med dyrene i nærhet som sidestilte arter, men ikke å holde oss unna dem totalt. Min tolkning av dette synet var at deres kamp for dyrs rettigheter kunne sees som et ønske om å endre samfunnet. I forlengelse av tidligere frigjøringskampene for kvinner, barn og etniske minoriteter, er det nå dyrenes tur til å frigjøres. For dem handlet med andre ord dyrevern ikke kun om dyrene, men menneskeheten og samfunnet generelt. | nor |