Abstract
Denne oppgaven er først og fremst et forsøk på å vurdere effekt av massemedia, en type spørsmålsstilling som alltid har vært sentral innen sosiologien. Både på den ene og den andre måten. Oppgaven benytter metaanalyse som metode og effektevalueringer av medierte
holdningskampanjer i Norge som datagrunnlag. Begrepet ”mediert” betyr her at holdningskampanjen er basert på kommunikasjon via massemedia og med holdningskampanjer tenker en typisk på kampanjer rettet mot for eksempel å få folk til å slutte å røyke.
Før jeg går inn på selve analysen vil oppgavens struktur, noen begreper avklares og jakten på massemedieeffekter bli forankret som en sosiologisk studie. Både massemedieeffekter og andre typer medieeffekt kan igjen plasseres under studiet av kommunikasjon, men jeg kommer her til å forholde meg til den type kommunikasjonsstudier
som er rettet mot massekommunikasjon eller masseovertalelse, som Robert K. Merton gjerne kalte det. Den grenen av massekommunikasjonsstudiet som Merton helst knyttes til er en
retning som er pragmatisk i sin jakt på effekter – innen denne retningen vil en gjerne finne ut av hva som virker, og gjerne hvordan.
De amerikanske pragmatikerne har til tross for sine til dels store bidrag til utviklingen av både massekommunikasjonsstudiet og massekommunikasjonen, ikke noen enerett på hvordan massemedieeffekter skal betraktes innen sosiologien. Innen sosiologien knyttes
gjerne kritisk teori til frankfurterskolen, og jeg kommer til å presentere den kritikk og den type perspektiv, teoretikere innen denne grenen gjerne representerer.
Ved både å gjennomføre en kvantitativ analyse i tråd med den tankegang omkring medieeffekter som den ”amerikanske retningen” representerte, samt å sette denne type analyse, de resultater, og ikke minst hvordan slike resultater benyttes, i et kritisk lys, håper jeg å beholde den kritiske distanse som er så viktig når det gjelder vurdering av samfunnsmessige fenomener.
Først vil det bli sett på om medierte holdningskampanjer i gjennomsnitt har noen effekt, dette er en vanlig fremgangsmåte når det gjelder metaanalyse som metode. Her vil en også kunne se hvilke av holdningskampanjene som eventuelt trekker gjennomsnittet ned, og
hvilke som eventuelt trekker det opp. Så blir det vurdert om det finnes publikasjonsskjevhet i utvalget.
Selve analysen er utført etter de retningslinjer nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten setter opp i sin metodebok. Denne er basert på internasjonale retningslinjer for hvordan god forskning skal bedrives og er svært kvantitativ og metodisk ”rigid”. Dette for å
oppnå den presisjon som er ønskelig innen det medisinske paradigmet.
Her er en svært skeptiske til antatte effekter og forbyggende medisin har hatt problemer med å dokumentere effekt. Denne problemstillingen vil i liten grad bli berørt, men analysen søker på et mer presist vis å dokumentere eventuelle effekter på en metodisk god nok måte.
Resultatene diskuteres i lys av de nevnte teorier og det blir gjort noen avsluttende betraktninger omkring resultater, metode og det forskningsmessige fokus.