| dc.description.abstract | I utdanningssosiologien har betydningen av sosial bakgrunn vært en del av en lang forskningstradisjon, men i forhold til kunstutdanninger er dette et tema som har vært lite forsket på. Den tidligere forskningen har i større grad dreid seg om kunstnernes levekår og om kunstnernes egne refleksjoner rundt kunstnerrollen. Det er en generell forståelse at kunstfeltet er preget av en overrekruttering, både til kunstutdanninger og til det kunstneriske arbeidsmarkedet. Det har blitt konkludert med at det utdannes flere kunstnere enn det er plass til i et allerede trangt kunstfelt. Det er mange som ønsker å bli kunstnere, men få som lykkes. Den tidligere forskningen på kunstnere i Norge har vist seg å konsentrere seg lite om sosial bakgrunn og hvilken betydning den eventuelt har i denne sammenhengen. Det blir nevnt i korte ordlag, men ikke undersøkt nærmere.
I denne masteroppgaven skal jeg, ved hjelp av kvantitativ metode, undersøke hvilken betydning sosial bakgrunn har for rekrutteringen inn til og ut av ulike kunstutdanninger. Datagrunnlaget for analysene er kunststudentene som er tatt opp ved de to statlige kunsthøgskolene i Bergen og Oslo i perioden 1994 - 2006. Det teoretiske rammeverket er knyttet til Bourdieus generelle teori om samfunnet, med særlig vekt på overføringen av kulturell og økonomisk kapital. I Bourdieus sosiale rom fordeles agentene først i forhold til kapitalvolum, så etter kapitalsammensetningen og tilslutt den sosiale løpebane med tilegnelse av kapital over tid. For å fange opp de to kapitaltypene måles sosial bakgrunn i denne oppgaven etter foreldrenes utdanningsnivå, foreldrenes inntekt og om foreldrene tilhører kultursektoren. Sistnevnte peker på om en eller begge foreldrene henter sin hovedinntekt fra kulturrelatert arbeid og/eller har en humanistisk estetisk utdanning.
Det jeg ønsker å belyse i denne oppgaven er to typer rekruttering, inn til og ut av ulike kunstutdanninger. Betydningen sosial bakgrunn har i denne sammenhengen baseres på hvilken av de to kapitaltypene, kulturell eller økonomisk, som er viktigst i de to seleksjonsprosessene. Hvorvidt rekrutteringen inn til ulike kunstutdanninger er stabil eller endret over tid vil det også settes søkelys på. I tillegg vil det være aktuelt å se om det er små, middels eller store forskjeller mellom linjene som tilbys ved kunsthøgskolene. Ifølge den tidligere forskningen går det et viktig skille mellom skapende og utøvende kunstnere.
I rekrutteringen inn til ulike kunstutdanninger forventer jeg at sosial bakgrunn har en viss betydning for dem som blir tatt opp ved de statlige kunsthøgskolene i Bergen og Oslo. Det vil være nærliggende å tro at den kulturelle kapitalen betyr mye i denne seleksjonsprosessen. Denne antakelsen har sitt grunnlag i overføringen av en kunst og kulturinteresse gjennom familien, samt hvor viktig utdanning er for å bevare eller øke sin kulturelle kapital. Funnene fra regresjonsanalysene viser at sosial bakgrunn har ulik betydning i forhold til hvilken linje en rekrutteres til. Den kulturelle kapitalen har større betydning i rekrutteringen inn til skapende linjer, mens den økonomiske kapitalen har større betydning for rekrutteringen inn til utøvende linjer. Men den største forskjellen i rekrutteringen mellom de to linjene finner jeg i forhold til alder. Det er i hovedsak yngre aldersgrupper som rekrutteres til utøvende linjer, mens eldre aldersgrupper i større grad rekrutteres til skapende linjer.
Den andre analysen vil ta for seg rekrutteringen ut av ulike kunstutdanninger. Utbytte av en kunstutdanning måles først i form av om man har et kunstyrke eller ikke, og i neste omgang knyttet til inntekt. Det forventes at høy sosial bakgrunn øker sjansene for et kunstyrke og at den også har en viss påvirkning på kunststudentenes inntekt. Funnene fra regresjonsanalysene viser at det er foreldrenes inntekt som utgjør en forskjell i forhold til hvem som ender opp med et kunstyrke etter endt utdanning. Både en beskjeden foreldreinntekt og en høy foreldreinntekt øker sjansen for et kunstyrke. Dette kan tolkes på flere måter, men jeg går ut fra at en lav foreldreinntekt kan ha sitt grunnlag i en større vekt på kulturell kapital, mens en høy foreldreinntekt på sin side gjør det mulig for kunststudentene å satse på en kunstkarriere gjennom økonomisk støtte i etableringsfasen. Det er i tillegg mindre sjanse for å ende opp med kunstyrke om man har gått på en skapende linje enn om man har gått på en utøvende linje. De som har foreldre med høyeste utdanningsnivå tjener mindre, mens de som har foreldre med høy inntekt tjener mer. Det er altså sosiale forskjeller i rekrutteringen ut av ulike kunstutdanninger, men de store forskjellene skyldes først og fremst hvilken linje en har gått på, der særlig skapende og utøvende utdanninger gir ulike resultater.
Det kan være slik at andre mekanismer, som sammen med sosial bakgrunn, er mer virksomme i seleksjonsprosessene, og som er vanskeligere å fange opp ved hjelp av registerdata. Eksempler på dette kan være aspirasjon, motivasjon, risikovillighet og det sosiale nettverket til hver enkelt av kunststudentene. Det kan tenkes at det er såpass lik sosial bakgrunn blant dem som blir tatt opp på høyere kunstutdanninger at seleksjonen kan vise seg å være sterkere på lavere nivå, for eksempel i rekrutteringen inn til musikk, dans og drama på videregående. | nor |