Hjemme blant fremmede og fremmede hjemme : intervjuer med russiske kvinner i Norge i lys av diskursteoretisk perspektiv

Abstract

Det overordnede temaet i denne oppgaven er den sosiale konstruksjonen av identitet og tilhørighet i en flerkulturell kontekst. Jeg vil se hvordan noen russiske kvinner snakker om seg selv og andre ut fra russiske og norske diskursive referanserammer.

Det teoretiske rammeverket i denne oppgaven er tilknyttet sosialkonstruksjonismen. Perspektivet er basert på antagelsen om at den verden vi lever i er sosialt konstruert, formet av historien og videreført av diskurser som har vært gjeldende i forskjellige historiske perioder og i forskjellige kulturer.Identitetsperspektivet er inspirert av Foucault som sier at individets identitet formes ved at man inntar en subjektposisjon i en diskurs.

Analysen er basert på intervjusamtaler med ti russiske kvinner. Kvinnene er enten gift, eller har vært gift med norske menn. Tanken er at samlivet med en nordmann har bidratt til at kvinnene har blitt konfrontert med norske diskurser i en hverdagslig kontekst.

Intervjumaterialet blir analysert ved hjelp av diskursanalyse. Ideen er at mine informanter trekker på forskjellige kulturelle diskurser når de reflekterer over ”kvinnelighet” , ”samliv”, ”morskap”, ”tilhørighet” med mer. Min tilnærming til diskursanalysen er inspirert av diskursteorien til Ernesto Laclau og Chantal Mouffe. Sentrale begreper er diskurs, nodalpunkt, diskursive elementer og momenter, flytende betegner, hegemoni og subjektposisjon.

I det første analysekapittelet ser jeg på de subjektposisjonene som har kommet fram i intervjusamtalene. Hvilke subjektposisjoner trekker mine informanter frem når de snakker ”om det typiske” i Norge og i Russland? Hvilke kulturelle diskurser kan disse posisjonene belyse? Mine informanter italesetter diskurser som etablerer forskjeller mellom ”det russiske” og ”det norske”. Når vi fortolker tegn, trekker vi på deres forskjell fra andre tegn, og derfor er det ikke så rart at kvinnene omtaler kontraster mellom de to kulturelle referanserammene. Slike kontraster kan kanskje belyse årsaken til at mennesker fra forskjellige kulturer av og til misforstår hverandre.

I det andre analysekapittelet tar jeg for meg informantenes refleksjoner rundt deres posisjon som ”de andre”. Hvordan posisjonerer de russiske kvinner seg i lys av diskursene om deres annerledeshet? Analysedelen er inspirert av Benedict Andersons begrep om forestilte fellesskap, samt Marianne Gullestads ideer om forestilt likhet som sentralt trekk ved norsk hverdagskultur. Jeg diskuterer innvandrerposisjonen, som er aktuell for de fleste utlendinger som ankommer Norge. Videre dreier kapittelet seg om koplingen mellom ”russiske kvinner” og økonomisk diskurs, som igjen henger sammen med ”offerposisjon”, ”fornuftsekteskap” og ”prostitusjon”. Disse diskursene påvirker måten de russiske kvinnene blir fremstilt som radikalt annerledes enn norske kvinner. Mine informanter kjenner seg ikke igjen i de tilbudte subjektposisjonene. De ønsker å vise at russiske kvinner ikke er en homogen gruppe, at de kan være forskjellige på samme måte som norske kvinner.

Det tredje analysekapittelet dreier seg om tilhørighet. Hvordan italesetter de russiske kvinnene sin identitet og tilhørighet i lys av russisk fortid og norsk nåtid? Mine informanter snakker om deres tilhørighet til både Russland og Norge. Kulturelle diskurser fra begge landene bidrar til å konstruere kvinnenes identiteter. Jeg ser kvinnenes tilhørighet til Russland i sammenheng med etnisk identitet. ”Russiskhet” forestilles som et kulturelt fellesskap, med felles ”mentalitet” og en felles ”sjel”. Den blir formulert som en indre ”kjerne” som ikke kan fjernes. Informantene posisjonerer seg som ”russiske kvinner” som trives med å bo i Norge. Selv om kvinnene reserverer seg mot å si at de ”er norske”, snakker de om at har blitt ”fornorsket”. Informantene har internalisert noen norske diskurser som gjør at de får et annet blikk på hverdagslivet i Russland. Jeg ser slik ”fornorsking” i lys av diskursene om ”fred og ro” og likestillingsdiskursen. Tilhørighetsspørsmålet blir videre belyst ved hjelp av informantenes refleksjoner rundt begrepet ”hjem”.

Informantene ser dermed for seg at de har en russisk indre” kjerne” som er urokkelig. I hverdagslige situasjoner kan de likevel posisjonere seg i forhold til ”norskhet” gjennom å trekke på norske diskurser. Kvinnene forteller at de befinner seg ”mellom to kulturer”. Av og til kan denne mellomposisjonen oppleves som om de verken hører hjemme i Norge eller i Russland.