| dc.description.abstract | I denne oppgaven har formålet vært å undersøke holdningene til hvem som bør ha makt i samfunnet, og tilliten til ulike grupper med makt. Grupper med ulik posisjon overfor utdanningssystemet er valgt som informanter, henholdsvis humaniorastudenter og bussjåfører. Likheter og forskjeller mellom gruppene har vært studert for å finne svar på hvordan ulike grupper forholder seg til makthaverne i dagens Norge. Kvalitative dybdeintervjuer har vært valgt som metode for å få tak i informantenes egne beskrivelser av hvordan de ser på samfunnet.
Ideen til oppgaven springer blant annet ut av spørsmålet om arbeidere i dag har høyere tillit til næringslivseliten enn til den politiske eliten. Fremskrittspartiets høye oppslutning blant arbeidere kan tolkes som en indikasjon på dette, ettersom partiet fører en næringsvennlig politikk og markerer avstand til det politiske etablissementet. For å få svar på hvordan arbeiderklassevelgere forholder seg til makteliten, har jeg intervjuet bussjåfører.
Når humaniorastudenter blir intervjuet i tillegg til bussjåfører, var det for å få en kontrast til bussjåførene. Et viktig delspørsmål i problemstillingen handler om verdien av akademisk kunnskap. På dette området regnet jeg med å finne store forskjeller på studentene og bussjåførene. Også i synet på maktelitene antok jeg at det kunne være kontraster mellom informantene, for eksempel i synet på hva som er gode politikere.
Problemstillingen i oppgaven kan deles inn i fem underpunkter.
1. Hvem bør ha makt i samfunnet? Informantene har her blitt bedt om å si litt om hvordan de mener samfunnet bør styres. Mer enn å skissere et samfunnssystem har de blitt bedt om å si noe om hvilke grupper de mener bør ha makt i samfunnet og hvorfor.
2. Tilliten til ulike elitegrupper. Informantene har blitt bedt om å si noe om tilliten de har til ulike makteliter. Grupper som særlig har blitt viet oppmerksomhet, er politikere, byråkrater og næringslivsledere. Informantene har blitt bedt om først og fremst å komme med syn på hvem som bør ha beslutningsmakt (makt til å gjennomføre ting), synet på eliter med definisjonsmakt (makt til å sette dagsorden) har kommet i andre rekke. Synet på forskere har imidlertid blitt tatt særskilt opp, ettersom det kan si noe om tilliten til systemet for høyere utdanning, et viktig underpunkt i denne oppgaven.
3. Politiske meninger. Ettersom informantene kan ha ulik tillit til politikerne avhengig av hvilket parti de representerer, har en del spørsmål om politiske meninger blitt tatt med. Svarene på disse spørsmålene sier også noe om hvordan informantene ønsker at samfunnet skal styres.
4. Holdningen til utdanning som kilde til makt, kunnskap og posisjoner. I dagens samfunn har utdanning stor betydning for hva slags jobb man får. Beslutningstakere i offentlig og privat sektor lener seg også ofte på fagpersoner med høyere utdanning før de fatter beslutninger, noe som gjør at den akademiske kunnskapen er betydningsfull i samfunnet. Jeg ønsket å få svar på hvordan grupper med ulik posisjon overfor utdanningssystemet forholder seg til den akademiske kunnskapens verdi. Som en del av dette temaet var et viktig spørsmål om forskjeller i utdanning er i ferd med å bli like viktige som økonomiske forskjeller for klasseskiller.
5. Syn på makt i egen hverdag. I oppgaven har det vært ønsket å finne sammenhenger mellom tilfredshet eller misnøye med makten over egen hverdag og tilfredshet eller misnøye med maktelitene.
Etter å ha gjennomført intervjuene satt jeg igjen med et rikholdig materiale som det var en utfordring å trekke ut kjernen av. Likheter og forskjeller innad blant informantene, gjorde at jeg delte dem inn i kategorier, tre kategorier bussjåfører og to kategorier studenter. I hver informantgruppe var det én hovedkategori som omfattet hovedmønsteret i materialet, den blant bussjåførene har jeg kalt «den misfornøyde bussjåfør», og den blant studentene har jeg kalt «den veltilpassede student».
Den misfornøyde bussjåfør kjennetegnes av en generell skepsis til maktelitene, det være seg politikere, byråkrater, næringslivstopper eller forskere, og han mener det er et demokratisk problem at folkets stemme ikke blir nok hørt i beslutningsprosesser, det gjelder både på arbeidsplassen og i politikken. Han mener for mye i vårt samfunn er basert på akademisk kunnskap, og at den praktiske kunnskapen vanlige folk sitter inne med ofte blir oversett av dem med makt.
Den veltilpassede student kjennetegnes av høy grad av tillit til politikere, byråkrater og forskere. De veltilpassede studentene mener det norske samfunnet er godt organisert og tror at maktpersoner i stor grad styrer samfunnet til det felles beste, med et lite unntak for næringslivstopper som de ikke har like høy tillit til. De mener imidlertid at det finnes en populistisk trussel mot god styring, representert av Frp og uansvarlige velgere. De skulle gjerne sett at alle velgere hadde akademisk kunnskap om politikk, slik at de hadde bedre bakgrunn for å foreta politiske valg. | nor |