Når kvinner kommer på banen: kjønn og mangfold i ASA-styrer : En kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven er loven om kjønnsrepresentasjon til allmennaksjeselskapenes styrer som pålegger ASA-styrer å ha minst 40 % av begge kjønn. Siden ASA-styrer har vært preget av mannsdominans har kravet om delt kjønnsrepresentasjon ført til at et betydelig antall kvinner har gått inn i ASA-styrene. Det er flere argumenter for delt kjønnsrepresentasjon i ASA-styrene. Mangfold er ett av dem. Denne oppgaven tar for seg den sentrale rollen mangfoldsargumentet har spilt, og belyser hvordan økt kvinneandel får betydning for mangfold i styrerommet slik styremedlemmer ser det. Det empiriske materialet baserer seg på 14 kvalitative intervjuer med en mannlig og en kvinnelig styrerepresentant i syv forskjellige ASA-styrer. Samtlige styrer er innen innovativ teknologi-virksomhet. Undersøkelsen viser at styremedlemmer først og fremst forstår formell kompetanse og erfaringsbakgrunn som de viktigste mangfoldsvariablene i styresammenheng. Dette har jeg kalt de primære mangfoldsvariablene. Undersøkelsen viser også at styremedlemmene forstår kjønn, alder og sosioøkonomisk status som mangfoldsvariabler, men i samtalene kommer det fram at disse variablene ikke har noen selvstendig verdi for et konstruktivt mangfold i styrerommet dersom ikke relevant formell kompetanse og relevant erfaring er på plass. Mangfold forstås også som det å ha ulike innfallsvinkler, perspektiver og ståsteder. Siden det underrepresenterte kjønn som nå har kommet inn i styrene er kvinner og er tilskuddet til mangfold, har undersøkelsens fokus vært på kvinners bidrag til mangfoldet i styrerommet. Undersøkelsen viser at det er særlig fire dimensjoner respondenter forstår som kvinners mangfoldsbidrag. For det første innebærer det at kvinner forstås som å ha et særlig bidrag i form av at de adresserer det jeg har kalt den menneskelige dimensjonen i større grad enn sine mannlige styrekollegaer. I den menneskelige dimensjonen inngår fokus på personal, ledelse, organisasjonsutvikling og identifisering av konflikter i bedriften. For det andre forstår respondentene at kvinner har et særlig bidrag i form av det jeg har kalt kommunikasjon. I dette legger respondentene at kvinner stiller gode spørsmål, lytter godt, selger inn ting på en sonderende måte, er støttende, virker spenningsreduserende og leser kroppsspråk i større grad enn mannlige styremedlemmer. Kvinnelige styremedlemmer forstås som å ha et utvidet perspektiv som går utover det å være opptatt av aksjonærer. Dette inkluderer kunder, informasjon, omdømme og samfunnsansvar. I tillegg forstås kvinnelige styremedlemmer som mindre risikovillige. Styrets arbeidsform har stor betydning for at mangfold kan utnyttes. Når styret jobber som et team med åpen dialog og et klima som er fritt for skjulte agendaer kan ulikheten tas i bruk. Styreleder har også et spesielt ansvar for å utnytte det potensialet som finnes i styret. Undersøkelsen viser at mannlige og kvinnelige respondenter har forskjellige forventninger til styreleders rolle. Mannlige respondenter gir uttrykk for at styreleder ikke nødvendigvis skal ha en faciliterende rolle når det gjelder å utnytte alle ressursene og mangfoldet og legge til rette for at alle kommer til sin rett. Deres forståelse er at det er helt og holdent eget ansvar å melde seg på i diskusjoner og komme med innspill. I samtaler med kvinnelige respondenter gis det uttrykk for en annen forventning til styreleders rolle. Det synes å være et ønske blant flere av de kvinnelige respondentene at styreleder skal legge til rette for at alle blir inkludert, og stille spørsmål. Undersøkelsen kartlegger også opplevde endringer som følge av økt kvinneandel i ASA-styrer. Det er særlig tre opplevde endringer. For det første en forståelse av at styrene har blitt bedre, og at bedrifter vil være mer robuste som følge av at styrene nå består av ulike perspektiver, kompetanser og ståsteder. Det nevnes spesielt at bedriften vil være bedre i stand til å håndtere komplekse problemstillinger. En annen opplevd endring er at styrene har blitt dårligere og har mistet kompetanse som man ikke har fått erstattet. For det tredje oppleves det at Gutteklubben Grei har blitt mindre utbredt.