| dc.description.abstract | Norge har de siste årene stått ovenfor en rekke omorganiseringer i offentlig forvaltning. En av disse er omleggingen av arbeids- og velferdsforvaltningen. Bondevik II-regjeringen ønsket en bedre samordning av velferdstjenestene, slik at Norge bedre kunne møte de samfunnsmessige utfordringene og for at brukerne skulle få et mer enhetlig og samordnet velferdstilbud. I 2002 ble det igangsatt 13 forsøksprosjekt, finansiert av Sosial- og helsedirektoratet, for å få noen erfaringer av ulike samordningstyper av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten.
I denne oppgaven har jeg forsøkt å belyse hvordan de ansatte i et slikt forsøksprosjekt, opplevde det å samarbeide sammen med de andre etatenes ansatte i en felles førstelinjetjeneste, og om samlokaliseringen førte til økt tverretatlig samarbeid. Hovedspørsmålet i studien omhandler i hvilken grad det har skjedd endringer i retning av tverretatlig samarbeid. Ut fra denne problemstillingen, ønsket jeg å finne ut om samlokaliseringen medførte endring av det tverretatlige og hvilke faktorer som fremmet eller hemmet dette samarbeidet. Jeg fokuserte spesielt på strukturelle og kulturelle elementer for å belyse hvordan samlokaliseringen har påvirket det tverretatlige samarbeidet. Jeg trekker frem teoretiske perspektiver på struktur og kultur, for å danne forståelse av hvordan slike elementer kan føre til endring av det tverretatlige samarbeidet. Formålet med samlokaliseringen er blant annet at de ansatte skal endre sin atferd for at de sammen skal gi et mer enhetlig og samordnet tilbud til brukerne. På bakgrunn av det, kan man argumentere for om det er strukturelle og/eller kulturelle elementer som fører til endringene i de ansattes atferd. Samlokaliseringen av de tre etatskontorene, har ført til en del valg i forhold til organisasjonens struktur. I tillegg var etableringen av en felles kultur, et klart mål i Stortingsmelding nr. 14 (2002-2003), for å kunne oppnå et enhetlig og samordnet tilbud til brukerne.
Studien er basert på kvalitativ metode i form av dybdeintervjuer og observasjon. Jeg foretok intervjuer med seks informanter fra hver av de tre etatene, både i forkant og litt over ett år etter selve samlokaliseringen. Formålet med dette er å få en bedre forståelse av hvordan det tverretatlige samarbeidet var før samlokaliseringen, for bedre å kunne vurdere om det opplevde samarbeidet hadde endret seg etter samlokaliseringen. I tillegg hadde jeg en del arbeidserfaring fra tverretatlig samarbeid i trygdeetaten, samt at jeg fikk muligheten til å foreta noen observasjoner av de ansatte, da jeg var der for å intervjue de. Målet var å finne hvilke faktorer som fremmet et godt tverretatlig samarbeid og hvilke faktorer som hemmet dette samarbeidet.
De opplevde erfaringene om endringen av det tverretatlige samarbeidet, var noe delt. Det var stor positivitet til det å samarbeide med de andre etatenes ansatte, og det foregikk mye ad-hoc-samarbeid i mottaket, hvor Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten var representert. I tillegg var det en del kompetanseoverføring både i mottaket, i det tverretatlige avklaringsteamet og på ledelsesnivå. Allikevel har det vært en del praktiske utfordringer for å få til ytterligere samarbeid mellom etatenes ansatte. Dette hadde mye sammenheng med lov- og regelverk, en tredelt ledelse, ulike mål- og prioriteringer i de ulike etatskontorene, interne omorganiseringer på grunn av en bydelsreform, få formelle og uformelle samarbeidsarenaer for de saksbehandlerne som ikke satt i mottaket og liknende. Dette hemmet etatene i å samarbeide om konkrete saker, samt en gjensidig kompetanseoverføring. De ansatte opplevde at de stort sett arbeidet på samme måte som de gjorde før samlokaliseringen, til tross for at de var samlokalisert i et velferds- og jobbsenter. De opplevde liten utvikling i forhold til å oppnå en felles bevissthet, felles mål eller felles tankemønstre. Allikevel utgjorde kulturforskjellene som de ansatte opplevde, ikke noen større utfordring. Det var de organisasjonsmessige og juridiske utfordringene som ble de største hindringene for ytterligere samordning og samarbeid mellom ansatte fra de tre etatene. | nor |