Mellom institusjon, hjem og flukt : En sosiologisk casestudie av rollen som barnevernsbarn

Abstract

I denne kvalitative casestudien følger vi dramatiske beretninger om tre jenters kamp for tilhørighet og plass som barnevernsbarn i en liten bygd i Norge. Studien belyser hvordan en omsorgssituasjon kan utvikle seg til å bli en tilværelse mellom ulike institusjoner, fosterhjem og rømninger til ulike submiljøer.

Metodologisk knytter studien seg til symbolsk interaksjonisme og Grounded Theory, med feltarbeid og deltakende observasjon som hovedmetode for datainnsamlingen. I tråd med Chicagoskolens tradisjon har jeg i tillegg kombinert ulike andre datakilder, som intervju, saksdokumenter og informantenes egne kunstneriske uttrykk.

Studien hviler på Meads innsikter om selvet som et sosialt produkt som skapes i samhandling med andre. Dette betyr at informantenes forståelse av hvordan de andre oppfatter dem har betydning for hvordan de ser seg selv, både på institusjonen og blant deres jevnaldergruppe. Det betyr også at selvet ikke sees på som noe bestandig, men som noe som kan styrkes, svekkes eller endres i sosial samhandling. For å forstå de sosiale samhandlingssituasjonene som jentene deltar i, og hvilken betydning dette kan ha for oppbygging av identitet og opplevelse av tilhørighet, brukes Goffmans teorier om ritualenes betydning. Denne studien beskjeftiger seg med hvordan små samhandlingssituasjoner kan ha en ekskluderende eller inkluderende virkning på informantenes opplevelse av tilhørighet, og hvordan dette virker inn på deres forståelse av dem selv. Mellom ulike hjelpetiltak erfarer jentene en vaklende opplevelse av tilhørighet og opplevelser av fremmedgjøring som til sist har alvorlige konsekvenser for dannelsen av selvet og deres ontologiske sikkerhet.

I lys av Beckers teorier om avvik som et sosialt fenomen, og noe som oppstår i interaksjon mellom individ og samfunn, settes det i denne studien fokus på informantenes opplevelse av: (1) Relasjonen mellom dem selv og omverdenen, og: (2) Relasjonen mellom jentene og hjelpeapparatet. Studien sirkler seg etter hvert inn på hvordan det kan oppstå en motsetning mellom atferdsinstitusjonenes målsetting om å hjelpe ungdommene til å bli selvstendige og trygge medlemmer i samfunnet, samtidig som dette medfører å påtvinge ungdommene den rollen de i utgangspunktet skal hjelpe dem bort fra. I denne studien definert som: ”rusbruker” og ”prostituert”.