| dc.description.abstract | I større grad enn andre illegale rusmidler, har cannabisbruk, fra det ble innført til Norge på slutten av 1960-tallet, vært assosiert med subkulturer. Ungdommenes bruk av rusmiddelet ble den gang knyttet til opprør mot det etablerte og et alternativt levesett. Motkultur er en etablert betegnelse på disse strømningene, hvor hippie-subkulturen nok er den mest kjente ”fraksjonen”. Her dominerte et levesett av musikk og autoritetsskepsis som stod i sterk kontrast til samfunnets prestasjonskrav. Utover 1970-tallet har imidlertid cannabisbruk i større grad blitt knyttet til sosial marginalisering.
Denne tosidigheten ved cannabis er en rød tråd i denne oppgaven, og ved hjelp av kvantitativ analyse har jeg undersøkt hvorvidt dagens cannabisbrukere har disse subkulturelle og/eller marginaliserte kjennetegnene. Med utgangspunkt i data fra den landsomfattende ungdomsundersøkelsen Ung i Norge 2002, har jeg undersøkt ungdommens cannabisbruk opp mot de følgende variablene; sosial bakgrunn, subkulturell tilhørighet, musikksmak og politisk opposisjonelt engasjement. Videre har jeg søkt å svare på følgende spørsmål: Er cannabisbruken til dagens ungdom knyttet til kulturell motstand, eller er bruken i større grad knyttet til sosial marginalisering? Er det forskjell på sporadiske brukere og vanebrukere i denne sammenhengen?
For det første viser jeg hvordan tosidigheten ved cannabisbruk kommer til syne i akademias behandling av- og forskning på rusmiddelet. På den ene siden kan man spore en fascinasjon for motkulturen og dermed cannabisbrukerne, i enkelte arbeider. På den andre siden har imidlertid forskningen vært dominert av et medisinsk-psykiatrisk tenkesett. Her har de helsemessige og psykososioale konsekvensene av cannabisbruken stått i sentrum, og stoffet har ofte blitt satt i samme bås som øvrige illegale rusmidler, som amfetamin, LSD, kokain og heroin. Det er denne mer problemorienterte retningen som har dominert forskningen. Jeg fremhever dette som litt pussig, gitt cannabis´ subkulturelle røtter med hippiekultur og motstand, og velger derfor å tilnærme meg de sosiale og subkulturelle aspektene, i denne masteroppgaven.
Når det gjelder de teoretiske perspektivene har jeg trukket på bidrag fra den såkalte Birminghamskolen og dens kritikere for å tydeliggjøre de subkulturelle trekkene ved cannabisbruken. På denne måten undersøker jeg hvordan subkulturer og kulturell motstand har blitt behandlet i sosiologien. På den ene siden settes det subkulturelle opprøret i sammenheng med strukturelle forhold som klassebakgrunn. Videre fortolkes det som mer individuelt og uavhengig av klassestrukturer. Pierre Bourdieu og Jock Youngs perspektiver blir også sentrale i denne sammenheng.
Ved hjelp av krysstabellanalyse, faktoranalyse og multinom logistisk regresjonsanalyse kommer jeg også fram til at dagens unge cannabisbrukere deler flere av motkulturens kjennetegn. Jeg sporer imidlertid en utakt i høyere sosiale lag: En stor andel av cannabisbrukerne har bakgrunn fra høyere sosiale lag samtidig som de nedprioriterer skolen – de bryter altså med forventningene i sitt sosiale sjikt. Cannabisbrukerne kjennetegnes også ved interesse for kunst. Ut ifra Bourdieu skulle man da også kunne forvente at skolekarakterene fulgte kunstinteressen. Dette samsvarer imidlertid ikke med funnene i undersøkelsen, og dette tyder altså på at Bourdieus kulturell kapital-begrep blir for statisk i denne sammenheng.
Videre viser funnene at det er en sammenheng mellom cannabisbruk og subkulturell tilhørighet blant ungdommene som utgjør utvalget i denne undersøkelsen. Dette reflekteres blant annet i brukernes interesse for bestemte typer musikk og et politisk opposisjonelt engasjement. Verdier som var sentrale i 1960/70-tallets motkultur – som antirasisme, likestilling og miljøvern – er ikke nevneverdig knyttet til cannabisbruk i dag. I forhold til det radikale politiske engasjementet som kjennetegnet 1960/70- tallets motkultur, viser analysen heller sterke sammenheng mellom cannabisbruk og ulovlige opposisjonelle aktiviteter. Man kan altså si at engasjementet har endret karakter.
I denne sammenheng kommer også cannabisbrukens tosidighet til syne i denne undersøkelsen. Bruken er knyttet til subkultur og opposisjonelt engasjement. Samtidig er den imidlertid knyttet til kriminelle tilbøyeligheter hos ungdommen. Videre går det fram av funnene at musikksjangre som tidligere var assosiert med motkultur og opposisjon ikke gir store utslag i dag. Rocken var på 1960/70-tallet knyttet til opposisjon mot det etablerte. På 2000-tallet er det hiphop og house som har denne statusen. Her ser man imidlertid en antydning til at subkulturelle trekk ved bruken vedvarer. | nor |