Sosioøkonomisk ulikhet i bruk av helsetjenester : Lik bruk ved likt behov?

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er betydningen sosioøkonomisk ulikhet i bruk av helsetjenester. Problemstillingen for oppgaven er: Er det en forskjell i bruk av helsetjenester mellom individer med høy sosioøkonomisk status og individer med lav sosioøkonomisk status? Av dette utledes tre mer konkrete forskningsspørsmål. Hvordan har forskningen definert tilgang til helsetjenester og hva menes med behov for helsetjenester? Bruker lavere sosioøkonomiske grupper like mye helsetjenester som høyere sosioøkonomiske grupper med samme behov? Dersom det eksisterer en systematisk ulikhet mellom sosioøkonomiske grupper med hensyn til bruk av helsetjenester, når behov holdes likt, hva kan forklare en slik ulikhet?

Funn fra tidligere studier kan tyde på at hovedtendensene for bruk av allmennlegetjenester i Norge går i retning av at det ikke finnes sosial ulikhet i bruk av tjenestene etter at man har standardisert for behov. Dette er ikke tilfellet for bruk av spesialisthelsetjenestene hvor høyere sosioøkonomiske grupper har en større sannsynlighet for bruk av tjenesten sammenlignet med lavere sosioøkonomiske grupper med samme behov.

For å beskrive forskningsfeltet nærmere diskuteres det nærmere hva som menes med tilgang til helsetjenester og hva som ligger i begrepet behov. I analysene undersøkes det nærmere om lavere sosioøkonomiske grupper bruker like mye helsetjenester som høyere sosioøkonomiske grupper, henholdsvis allmennlegetjenester og spesialisthelsetjenester, og hvilken betydning behov har i forhold til dette. Dersom det eksisterer en systematisk ulikhet mellom sosioøkonomiske grupper med hensyn til bruk av helsetjenester, når behov holdes likt, kan dette være tegn på en urettferdig tilgang på helsetjenester mellom de sosioøkonomiske gruppene. Videre i analysene inkluderes bosted, sosialt nettverk og helsefremmende atferd som mulige faktorer som påvirker bruk og sammenhengen mellom bruk og sosioøkonomisk status. For å besvare problemstillingen bruker jeg i hovedsak binær logistisk regresjon anvendt på datamaterialet fra Statistisk Sentralbyrås Samordnet Levekårsundersøkelse 2005.

Resultatene viser at det er sosioøkonomiske forskjeller i bruk av helsetjenester (både allmennlegetjenester og spesialisthelsetjenester) hvor lavere sosioøkonomiske klasser har mindre sannsynlighet for bruk sammenlignet med høyere sosioøkonomiske klasser, etter kontroll for behov. Tendensen gjør seg gjeldene uavhengig av om indikator på sosioøkonomisk status er utdanning eller justert husholdningsinntekt, og gjelder for begge kjønn. Analysene finner ikke støtte for at bosted, sosialt nettverk eller helsefremmende atferd har noe å si for de sosiale ulikhetene som observeres i bruk.

Konklusjonen som kan trekkes fra studien er at sosioøkonomisk status har en betydning for bruk av helsetjenester, etter kontroll for behov, og at dermed eksisterer en tendens til ulik tilgang på helsetjenester mellom sosioøkonomiske grupper i Norge.