Inkludering i praksis : Et relasjonelt perspektiv på inkludering av synshemmede i tre kunnskapsbedrifter

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er inkludering i arbeidslivet av personer med nedsatt syn. Hensikten med studien har vært å oppnå en forståelse av hvilke forhold som kan bidra til å fremme inklusjon i arbeidslivet, og hva som påvirker bedrifters vilje og evne til å påta seg et sosialt ansvar i form av å inkludere utsatte grupper. Det tas her utgangspunkt i følgende tre forskningsspørsmål: · Hva kjennetegner og motiverer bedriftenes inkluderingsarbeid? · Hva vurderer arbeidstakere med nedsatt syn vurderer som viktig for opplevelsen av å være inkludert? · Hvilke forhold bidrar til å fremme inklusjon av synshemmede i casebedriftene? Studien bygger på en relasjonell tilnærming der funksjonshemning forstås som noe som oppstår i relasjonen mellom egenskaper ved individet og samfunnet (Shakespeare 2006; NOU 2001: 22). Et slikt perspektiv muliggjør at man kan undersøke hvordan funksjonshemning skapes eller oppheves gjennom forhold i arbeidslivet. Det benyttes også teoretiske perspektiver om virksomheters sosiale ansvar og hvordan dette kan være forankret og motivert (Bredgaard 2004; Kamp 2001). Oppgavens datamateriale består av casestudier i tre forskjellige kunnskapsbedrifter, hvorav to er større, private, og en mindre og offentlig. Hovedkriteriet for utvalg av disse var at de hadde en eller flere synshemmede ansatt. Til sammen ble det gjennomført 7 kvalitative dybdeintervjuer med hhv. 4 ledere med ansettelses- og personalansvar og 3 ansatte med nedsatt syn. I det empiriske materialet kommer det frem at alle tre bedrifter har en praksis som kan omtales som sosialt ansvar. Dette blir her forstått som personalpolitiske tiltak for fastholdelse og rekruttering av utsatte arbeidstakere på et generelt grunnlag, altså utover det å ha en synshemmet/blind ansatt. Alle bedriftene oppgir også å ha inngått IA-avtalen, men at dette ikke har hatt stor påvirkning på det inkluderingsarbeidet de utfører. Imidlertid var det variasjon i hvordan det sosiale ansvaret var motivert og forankret og i hvilken grad dette var formalisert gjennom nedskrevne politikker og strategier. Hovedfunnene indikerer at arbeidsgiverne i disse bedriftene har et grunnsyn der det å være inkluderende, åpne for mangfold og se muligheter og ressurser fremfor begrensninger er sentrale verdier. Samtidig kommer det frem at de forventer å få noe tilbake i form av at arbeidstakerne i stor grad tar ansvar for egen tilrettelegging, er åpne om funksjonshemningen og behov og at de viser engasjement i arbeidsplassen. Fra arbeidstakernes side ble det gitt uttrykk for at det ”å bli stilt krav til på lik linje med andre medarbeidere”, ”få utfordringer” og bli ”tatt imot som et hvilket som helst menneske”, var viktige faktorer for deres opplevelse av å være inkludert. Kort oppsummert tyder funnene på at inkluderingen i disse bedriftene kan forstås som en aktiv relasjonell prosess. I denne prosessen blir både kontekstuelle forhold som egenskaper ved bedriftene som kultur, politikk, holdninger og praksis og individuelle forhold i form av egenskaper ved individene/arbeidstakerne viktige for å fremme inklusjon i arbeidslivet.