| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er et prosjekt hentet fra vitenskapsbutikken. Oppdragsgiveren Stonewall, ønsket å få økt innsikt i problemstillinger rundt bærekraft og arbeid for bærekraft. Stonewall er et lite gründerselskap som jobber med å lansere sitt konsept med megling for samfunnsansvar. De har en formening om at hovedgrunnene til at det så langt ikke har lykkes å snu samfunnsutviklingen i retning av en bærekraftig utvikling, består av mangelfull etikk, feil verdigrunnlag og skjev maktbalanse. Dette samler de i paraplymetaforen ”Broken Compass”. De er interessert i å finne ut hvordan deres oppfatning stemmer i forhold til en sosiologisk forståelse av samtiden. For å få empirisk belegg for å si noe om dette, har jeg valgt prosessen og debatten rundt ”Barcode”-utbyggingen i Bjørvika som case. Grunnen til dette valget av case er at det føres en større debatt om hva som er riktig utvikling i Bjørvika sett ut i fra et bærekraftstandpunkt. Utgangspunktet for debatten var de relativt omfattende og negative reaksjonene på ”Barcode”-utbyggingen. Som et av elementene i disse reaksjonene, ble det utviklet et alternativt planforslag til ”Barcode”. Derfor har bærekraftdebatten i hoved-sak omfattet hva som er å anse som bærekraftig, og hvordan det skal være mulig å bidra til å oppnå bærekraft i forhold til hvilket av de to utbyggingsforslagene som er best.
Ut i fra dette blir problemstillingen for oppgaven: Hva kan sosiologisk samtidsteori bidra med for å få en utvidet forståelse av ”Broken Compass”-metaforen som utgangspunkt for samfunnsansvarsmegling. For å belyse denne problemstillingen er Ulrich Beck og Zygmunt Bauman relevante teoretikere som knyttes til drøftingen. Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles fremtid fra 1987 er sentral i redegjørelsen for bærekraftbegrepet. Det samme gjelder også i spørsmålet om hvordan de aktuelle aktører i Bjørvika bruker begrepet, og hvordan de stiller seg i forhold til Brundtlandkommisjonens definisjon av bærekraft. De aktuelle aktørene i denne oppgaven er: Oslo S Utvikling, Oslo bystyre og Byutviklings-komiteen, Plan- og bygningsetaten, Allgrønn, Arne Sødal Arkitekter, Gamle Oslo Arbeider-parti og Stonewall.
Empirien for oppgaven er av kvalitativ art. Jeg har valgt å intervjue fem av de mest sentrale bedriftene og organisasjonene i prosessen rundt utbyggingen av ”Barcode i Bjørvika. I tillegg har jeg også intervjuet Stonewall, for å kunne se deres standpunkter og oppfatninger i forhold til de øvrige. Informantene framstår her som representanter for sine organisasjoner eller bedrifter. De svarer ikke på personlig grunnlag eller ut i fra personlige meninger, men uttrykker synspunktene for den aktøren de representerer. Aktørene kan deles i tre kategorier; utbygger, politiske representanter og alternative aktører. Aktør må i denne sammenhengen sees som organisasjon eller bedrift og ikke enkeltperson. For å kontrollere hvorvidt empirien fra de utvalgte aktører er representativ, vil jeg foreta sammenlikninger av mine funn og forskningsresultater fra andre, hovedsakelig rapporter fra NIBR som omhandler relevante temaer innen by- og stedsutvikling.
Oppgaven har to hoveddrøftinger og en sammenfattende drøfting. Den første hoved-drøftingen er todelt. Først tar den for seg Brundtlandkommisjonens bærekraftbegrep fra 1987, og deretter redegjøres for det aktørenes syn på bærekraft for å finne forskjeller og likheter. Dette knyttes opp mot Ulrich Beck og hans tanker om definisjonsmangfold fra hans klassiske verk Risikosamfunnet. Den andre delen av drøftingen tar for seg de forskjellige aktørenes argumentasjon for hvorfor deres, eller det planalternativet de støtter, er mer egnet som bidrag til å oppnå bærekraftig løsning enn det andre forslaget. Et viktig funn i denne drøftingen er at bærekraftbegrepet er så åpent at samtlige aktuelle aktørene på ulike måter kan resonnere seg fram til en gyldig argumentasjon for at deres alternativ er bærekraftig.
Den andre hoveddrøftingen i oppgaven går på ”Broken Compass”-metaforens tre problemområder. Her tas empirien i bruk for å kunne belyse hvordan aktørene stiller seg til denne forståelsen, for å skape et representativt bilde av hvordan Stonewall sin forståelse passer for Bjørvika-caset. Funnet i denne drøftingen er at Stonewall sin forståelse av ”Broken Compass”-problematikken ikke passer særlig godt for Bjørvika-caset, selv om det finnes enkelte overensstemmelser.
Til slutt sees disse to drøftingene i forhold til hverandre. Stonewall sin forståelse av hvorfor det er manglende utvikling i retning av bærekraftighet, er å anse som passende for en helhetlig forståelse av problemet på et overordnet systemnivå. Derimot passer den ikke når man ser isolert på Bjørvika. Grunnen til dette er at det foreligger en vesentlig forskjell mellom bærekraftbegrepets definerte systemnivå i forhold til bruken av begrepet i en lokal sammen-heng. Begrepet brukes ofte feil i forhold til at det er ment som et helhetlig systembegrep som dekker verden som helhet, ikke i en fragmentert lokal sammenheng. Konklusjonen vil være både et innspill til Stonewall, samt være av generell samfunnsmessig og sosiologisk relevans. Dette fordi oppgaven retter seg mot en generell samfunnsutvikling, der det stadig er økende fokus og bevisstgjøring i forhold til de samfunnsproblemene som bærekraft ansees som løsningen på. | nor |