| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøkes kvinners deltidsarbeid i sammenheng med premissene for deres økonomiske medborgerskap. Deltidsarbeid som sosialt kjønnet fenomen blir dermed undersøkt i sammenheng med den normative konstruksjonen av kjønnede medborgerskapsposisjoner. Feministisk kritikk brukes for å vise frem kjønnede strukturer i den tilsynelatende nøytrale institusjonen medborgerskap, og hvilken betydning disse strukturene har for kvinners bruk av deltidsarbeid som arbeidstidstilpasning.
Med utgangspunkt i Marshalls (1992) inndeling av medborgerskapet i sivile, politiske og sosiale kategorier, trekker Kessler-Harris’ (2003) inn nødvendigheten av en økonomisk kategori av rettigheter. En slik kategori bidrar til å anerkjenne de ulike, kjønnede premissene for lønnsarbeidet, og hvordan kvinners omsorgsansvar hindrer deltagelse i lønnsarbeid. Det økonomiske medborgerskapet innebærer å inngi lønnsarbeidet med retten til omsorg, for at kvinner skal kunne delta i lønnsarbeid, og at omsorgens omkostninger ikke privatiseres. Dette settes i sammenheng med Brush (2002) sin argumentasjon om at kvinner innenfor velferdsstaten blir forsket på i kraft av sitt moderskap; kvinners posisjon i velferdsstaten konseptualiseres i konflikten mellom arbeid og omsorg. Dette resulterer i at de kjønnede premissene for denne konflikten ikke utforskes eller problematiseres.
Deltid blir gjerne forstått som et kvinnelig kompromiss i et arbeidsliv bygget opp etter maskuline idealer (Kjeldstad 2006). I denne oppgaven argumenterer jeg for at deltidsarbeid ikke kan analyseres innenfor et arbeidsmarkedsperspektiv alene. Konflikten mellom lønnsarbeid og omsorgsarbeid er bakgrunnen for kvinners deltidsarbeid, og denne konflikten kommer fra motstridende krav innenfor deres økonomiske medborgerskap. Jeg argumenterer for at sammenhengen mellom fenomenet deltidsarbeid og kvinners posisjon som medborgere har sitt opphav i kvinners historiske eksklusjon fra samfunnets økonomiske sfære. Konflikter i kravene til kvinners medborgerskap innebærer at deltid er et normativt problem mellom velferdsstatens kjønnsordning, kjønnede forventninger til medborgere, en tilsynelatende universalistisk arbeidslinje, og målet om likestilling.
Oppgaven har sitt empiriske utgangspunkt i undersøkelsen av diskrepansen mellom deltid som sosial og diskursiv praksis. Denne diskrepansen innebærer at kvinners bruk av deltid som arbeidstidstilpasning skiller seg fra måten deltid omtales på i den offentlige debatten. Kunnskap om kvinners deltid som sosial praksis utledes fra foreliggende forskning og statistikk, mens den diskursive praksisen utledes fra avisartikler om kvinner og deltidsarbeid i 2007.
Med disse teoretiske perspektivene og empiriske grunnlag blir oppgavens problemstilling lydende: Hvordan kan diskrepansen i den sosiale og diskursive praksisen av deltidsarbeidet forstås ved hjelp av begrepet om økonomisk medborgerskap?
Min undersøkelse av motsetningene og ulikhetene mellom den sosiale og diskursive praksisen, viser at disse oppstår fordi diskursen om deltid også innebærer en debatt om medborgerskap. Den underliggende debatten om medborgerskap problematiserer legitimiteten i kvinners reduserte arbeidstid, i forbindelse med deres posisjon som medborgere. Diskursen om deltid argumenterer for frivillig deltid eller mot ufrivillig deltid, og legitimiteten ved deltidsarbeidet hentes fra to ulike idealer for kvinners medborgerskap, som referer til de feministiske dikotome posisjonene av forskjellsfeminisme og likhetsfeminisme.
Legitimiteten ved deltidsarbeidet avhenger dermed av hva som defineres som grunnlaget for kvinners medborgerskap. Skal innsats innenfor lønnsarbeid være det eneste utgangspunktet for å bedømme kvinners posisjon som medborgere, eller innebærer kvinners medborgerskap også en plikt til omsorgsarbeid? I diskursen kommer det frem en motsetning mellom offentlige myndigheters krav til arbeid, og deltidsarbeidende kvinners plikt til omsorgsarbeid.
Motsetninger i forventningene om kvinners lønnsarbeid og plikt til omsorg, kommer også til uttrykk i et kjønnet økonomisk medborgerskap. Det økonomiske medborgerskapet blir kjønnet ved at det bare er kvinner som tjener opp retten til foreldrepermisjon. Det økonomiske medborgerskapet inneholder dermed en kjønnsbestemt konflikt mellom lønnsarbeid og omsorgsarbeid, ved at den økonomiske rettigheten til å utøve omsorgsarbeid for barn er en spesiell rettighet hos kvinner.
Konflikten innebærer at kvinner både møter universelle krav om arbeid, i tillegg til kjønnsspesifikke krav om omsorg. Dette innebærer at kvinner i mindre grad enn menn er fristilt til heltidsarbeid. En løsning på konflikten vil innebære et endret medborgerskapsideal for både kvinner og menn, hvor omsorgsansvaret tilhører begge foreldre, og hvor medborgeres mulighet til å utøve sitt økonomiske aktørskap ikke baseres på kjønnede forutsetninger. | nor |