| dc.description.abstract | Dette er en sosiologisk studie av estetikk i organisasjoner. Det overordnede spørsmålet er: ”Hvilket forhold er det mellom utformernes intensjoner og brukernes opplevelse av å bli påvirket av visuell estetikk i organisasjonene?” Avhandlingen har tatt utgangspunkt i to totalprosjekter utført av DARK Arena, der interiørarkitekter fra firmaet Zinc representerer de såkalte utformerne i materialet. Brukerne er representert ved ansatte i to organisasjoner som har fått ny, visuell estetisk utforming, Redd Barna og Aker Yards. Jeg har sett på i hvilken grad disse forståelsene eller blikkene sammenfaller, og jeg tar for meg romlige aspekter knyttet til atferdsmessige og symbolfortolkende dimensjoner. Undersøkelsen er kvalitativ med en fenomenologisk innfallsvinkel, og bygger på syv intervjuer.
Oppgaven kan sies å omhandle tre temaer. Det første temaet er estetiseringsprosesser i den senmoderne æra, der Featherstone er en viktig bidragsyter. For det andre omhandler oppgaven forholdet mellom mennesker og det fysiske/sosio-materiell, der Østerberg og E.T. Hall gir viktige bidrag. For det tredje dreier avhandlingen seg om fysiske omgivelser på arbeidsplassen, der blant annet Hatch, Gagliardi og Strati er blant de viktige teoretikerne. I tillegg til dette er andre teoretiske tilnærminger benyttet, som miljøpsykologi presentert av Cold og Kolstad, arkitekturteori presentert av Norberg-Schultz, sosialfilosofi presentert av Thyssen, kultursosiologi presentert av Sæter, Frønes og Bourdieu, for å nevne noen.
I analysen har jeg fokusert på følgende tre temaer: Planløsninger, image og identitet, og utforming. Planløsninger omhandler temaer som ulike rom, soner og ”lay out”, med henblikk på ulike problemstillinger som kommunikasjon, disiplinering, status, støy og visuell orden. Redd Barna valgte å sitte i åpent kontorlandskap, mens Aker Yards ønsket seg cellekontorer. Kapittelet om image og identitet omhandler ulike inntrykk og uttrykk det visuelle gir og hvordan dette oppleves i organisasjonene. Redd Barna ønsket å markere seg som en organisasjon som driver business heller enn en humanitær organisasjon, noe som fikk variert respons blant brukerne. Aker Yard ville gjerne ha et eksklusivt, men konservativt uttrykk, noe brukerne mente var forventet i bransjen. Utformingskapittelet omhandler blant annet design/stil, farger og atmosfære. Gjennom analysen fremkom det at utformer og bruker ofte opplevde det estetisk visuelle ulikt. De hadde ulike måter å se det visuelle på i kraft av den rollen de hadde. Utformerne leste kunden basert på lang erfaring og faglig tyngde. De hadde en mer betraktende og refleksiv tilnærming, og måten å omtale estetikken på var mer kompleks. Brukerne derimot opplevde det visuelle først og fremst i kraft av å være en sosial kontekst, der omgivelsene i større grad ble opplevd intuitivt og deltakende. | nor |