Den nasjonale nattverden : Om melk og mening

Abstract

I denne oppgaven utforsker jeg hvordan et glass melk blir meningsfullt ved hjelp av en kvalitativ intervjuundersøkelse. Oppgaven skulle opprinnelig basere seg på analyser av reklamefilmer fra Tine melk, men de dagligdagse samtalene som dette prosjektet førte med seg vekket en interesse for hvordan melk i seg selv syntes å gjøre seg gjeldende som et meningsbærende symbol. I disse samtalene syntes melk å gi en mening, som ikke ble artikulert, men var styrende for hvilke betydningsrammer samtalen opererte innenfor. Dette gjorde at jeg valgte å gå over til en intervjubasert undersøkelse. Først var tanken at denne oppgaven skulle basere seg på et tilgjengelighetsutvalg, siden jeg ikke fant noen grunner til at en gruppe skulle være mer interessant å snakke med enn andre, men jeg fant tidlig ut at det var vanskelig å få i gang en samtale om melk hvis man ikke knytter det til personlige erfaringer. Jeg har derfor i stor grad valgt ut mennesker som har en litt spesiell historie om melk som de kan dele. Jeg har intervjuet melkeallergikere, en mann som aldri har likt melk og flyttet fra Tyrkia til Norge som barn, og stordrikkere av melk. Ved hjelp av historiene deres har jeg forsøkt å nøste frem noen sentrale trekk ved deres hverdagsforståelse av melk, og tolket det i lys av sosiologisk teori for å se om det kan lede til en ”dypere forståelse” for hvordan vi forholder oss til denne drikken, og hvilke former for mening den inspirerer. Temaer som vil bli tatt opp i denne sammenhengen inkluderer betydningen av melkens status som ”rå”, om det er noen underliggende regler om hvilke dyr vi drikker melk av, sammenhengen mellom vårt bilde av melk og vårt bilde av nasjonen, melkens stilling som moralsk drikk, og om måten vi forholder oss til melk kan knyttes til religiøse eller kvasireligiøse strømninger i norsk dagligliv. Oppgaven befinner seg på grensen mellom det teoridrevne og det empiridrevne. Fremfor å elaborere informantenes fortellinger i detalj fokuseres det på de mest sentrale eller avslørende delene. Disse blir igjen inngående analysert og drøftet teoretisk for å prøve å få tak i underliggende premisser for, antakelser i, eller implikasjoner av det som blir sagt. Sentrale teoretiske referanser jeg bruker i så henseende inkluderer Claude Levi-Strauss, Mary Douglas, Edmund Leach, Jacques Lacan og Georges Bataille.