En kjønnsreise? Kjønn, likestilling og etnisitet : - dybdeintervjuer med ti norsksomaliske kvinner og menn

Abstract

Hvilke forestillinger har informantene om kjønn? Hvilke oppfatninger har informantene om likestilling? Og hva regner informantene som sin primæridentitet?

Dette er noen av spørsmålene jeg startet prosjektet med og som jeg vil besvare i oppgaven. Problemstillingen er informantenes fortellinger, opplevelser, erfaringer og holdninger knyttet til egen primæridentitet, kjønn og likestilling. Spørsmålet om kjønnsreise og endring ligger som et bakteppe i oppgaven og kommer inn som en avsluttende diskusjon. Det empiriske grunnlaget knytter jeg til teoretiske perspektiver på kjønn, likestilling og etnisk identitet.

Studien er basert på dybdeintervjuer med ti norsksomaliere, fem kvinner og fem menn. Det er en sammensatt gruppe. Informantene er i alderen 25 til 42 år, og kvinnene i materialet er i gjennomsnitt noe yngre enn mennene. Én er arbeidsledig, de andre er enten i jobb og/eller under utdanning på intervjutidspunktet. De er alle somaliere av etnisk bakgrunn, og alle utenom én har bodd i begge landene, både Somalia og Norge. Botiden i Norge varierer mellom sju og 20 år, og alderen da de kom til Norge varierer fra åtte år til 31 år. Informantene kommer både fra Somaliland (nord) og fra sør i Somalia.

I tillegg til kjønn og likestilling som tema for analysen, er etnisk identitet et tema som nærmest presset seg frem gjennom det empiriske grunnlaget for oppgaven. Informantene knytter spørsmål om primæridentitet til etnisk identitet. Flere forholder seg til hybride identiteter og sier om seg selv at de er norsksomaliske eller somaliske og norske. Noen er mest opptatt av å ikke være i en bås og vil heller kun være seg selv eller ha en egen identitet. Tilskrivelse av etnisk identitet kobles sammen med informantenes syn på egen etnisk identitet.

Videre om erfaringer og opplevelser knyttet til kjønn bruker jeg Staunæs’ (2004) begrep ”grensefigurer”. Begrepet relaterer jeg til aktører som beveger seg i grensen for det vanlige, eksemplifisert med en av informantenes opplevelser knyttet til hvor mye hun kan tillate seg som kvinne. Er hun kanskje ”for norsk for hijab”? Jeg benytter også interseksjonalitetsteori for å belyse opplevelsene ytterligere ut fra kjønn, klasse og etnisitet. I den videre analysen av forestillinger om kjønn kommer jeg blant annet inn på oppfatninger om hvilke egenskaper en potensiell ektefelle bør ha. For flere av de kvinnelige informantene er det viktigste at en kommende ektemann ikke tar en for å være en ”tradisjonell somalisk jente”.

I analysen av holdninger til likestilling, er det flere ulike perspektiver hos informantene. Flere mener det er likestilling i teorien, men ikke i praksis i Norge i dag. Noen mener imidlertid det handler om at det burde bli mer likestilling for at mennene skal bli likestilt med kvinnene. Noen knytter dette til at det er verre for ”innvandrermenn”, mens andre i større grad mener det er menn som fedre som ikke har like muligheter som kvinner. Andre av informantene mener at kvinner i Norge ikke er likestilt med menn, spesielt i arbeidslivet. I tillegg er flere av informantene opptatt av en likestilling med etnisk norske ut fra hvilken etnisk identitet de blir tilskrevet.