Abstract
Etter valget i 2005 fikk Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet samlet flertall på Stortinget. Som politisk plattform for regjeringssamarbeidet, fremforhandlet partiene Soria Moria-erklæringen. Denne fremmer et ambisiøst sosialpolitisk mål som får mye oppmerksomhet og vekker debatt den påfølgende tiden:
”Det er et mål for regjeringen at de økonomiske forskjellene skal reduseres og fattigdom avskaffes”.
Denne oppgaven handler om hvordan fattigdomsdebatten fremstilles i pressen i 2006. I den forbindelse fokuserer jeg på fire dimensjoner knyttet til problematikken. De omhandler henholdsvis mulige årsaker og løsninger på fattigdommen, samt hvordan fenomenet fremstilles som moralsk og substansiell kategori.
Som metodisk og teoretisk hovedtilnærming benytter jeg diskursanalyse. Det teoretiske bakteppet omfatter i tillegg teorier om den norske velferdsstatsmodellen, sosialkonstruksjonisme, mediepåvirkning og Nancy Frasers teorier om rettferdighet og urettferdighet.
Datamaterialet består av et utvalg avisartikler fra Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og VG. Oppgaven handler ikke om å sammenlikne de ulike avisenes fattigdomsfremstillinger, men søker heller etter det totale bildet av hvordan fattigdommen fremstilles i pressen. Hele debatten ser jeg som en overordnet fattigdomsdiskurs. Med utgangspunkt i de teoretiske perspektivene, problemstillinger og utvalget som helhet har jeg arbeidet frem fire diskurser som ligger under for denne. Disse har fått betegnelsene: velferdsstatsdiskursen, ansvarsdiskursen, anerkjennelsesdiskursen og definisjonsdiskursen. Innenfor hver av diskursene identifiserer jeg hvilke temaer som er sentrale, og de belyses med tekstutdrag fra artiklene. Samlet bidrar diskursene med en forståelse av det som kan kalles fattigdommens mange fasetter.
Min antakelse er at pressens dekning av fattigdomstemaet også kan si noe om, samt påvirke, forståelser av fattigdom i det bredere norske samfunnet, og derfor er viktig å analysere. Mediegenererte konstruksjoner av ”virkeligheten” er sterke, når ut til mange og kan derfor potensielt påvirke kunnskaper og holdninger rettet mot fattigdom i Norge på et bredt grunnlag.