Tenåringsmødres moderskapsutforming

Abstract

Utgangspunktet for oppgaven er at kunnskap og kulturell forståelse av tenåringsmødre bærer preg av stereotypier. Disse stereotypiene kommer til utrykk i folkemening, politikk og forskning. Internasjonalt er det forsket mye på tenåringsmødre, spesielt i Storbritannia og USA. I disse landene forbindes tenåringsmoderskap med sosiale problemer. I følge McDermott og Graham (1996:60) fremstilles tenåringsmødre ofte som et problem og en sosial trussel. Nasjonal forskning peker også stort sett på tenåringsmoderskapets negative følger. I min oppgave undersøker jeg hvordan tenåringsmødre utformer moderskapet i samarbeid med nære relasjoner, i møtet med velferdstatens ordninger og i møtet med normative moderskapsdiskurser. Empirien bygger på intervjuer med syv kvinner som fikk barn i tenårene. Et formål med studiet er å nyansere det ensidige bildet av tenåringsmødre. Et annet formål er å komme på sporet av kulturelle forståelser som ligger til grunn for ”den gode mor”. Jeg bruker begrepet ”morspraksis” som viser til hvordan mødre ”gjør” moderskapet. Begrepet bygger videre på Morgans (1996) forståelse av familiepraksis og farspraksis. Videre bruker jeg Finch (2007) begrep ”display” eller ”fremvise”. I denne oppgaven brukes begrepet til å vise hvordan mødrene fremviser sine morspraksiser til relevante andre. Slik jeg se det søker de anerkjennelse både for selve morspraksisen, og for sitt moderskap og sin familie. Ved å benytte Smits begrep ”ruling relations” eller ”herskende relasjoner” synliggjøres at også eksterne forhold har innvirkning på tenåringsmødrenes hverdagsliv og deres morspraksiser. Faircloughs begrep diskursive praksiser(Jørgensen og Winther 1999) blir brukt i jakten på ”den gode mor”. Det eksiterer en rekke diskurser som virker etablerende for forståelsen av det gode moderskap (Smart i Ellingsæter 2005:373). Smith påpeker at om diskurser skal bli sosialt virksomme må de ”aktiveres” av konkrete mennesker gjennom deres hverdagspraksiser (Aakvaag 2008:323). En kan derfor si at tenåringsmødrene aktiverer moderskapets diskurser. Analysen er delt i tre kapitler. Første analysekapittel fokuserer på tenåringsmødrenes morspraksiser og moderskapsutforming i samhandling med mennesker som står dem nær. Jeg skiller mellom biologiske og sosiale fedre. Et funn er hvordan noen av mødrenes tidligere samboere vedlikeholder det sosiale faderskapet og fortsetter å stille opp for barnet etter bruddet med moren. De mødrene som er alene med barnet støtter seg mer til sine foreldre og besteforeldre enn de som har en samboer. Alenemødrenes foreldre yter hjelp i form bolig, som ”dagpassere” og trår til der de trengs. Tenåringsmødrene går ofte til andre mødre, og da spesielt egne, når de søker kunnskap om barn. Vennskap er en nær relasjon. Flere forteller hvordan tidligere venner faller fra. Nye venner er andre unge mødre. Disse bidrar med kunnskap, er forbilder og viktige for det sosiale livet. Neste analysekapittel peker på hvordan tenåringssvangerskap og tenåringsmoderskap er temaer som til dels ligger utenfor den offentlige diskursen. Videre belyses tenåringenes møte med velferdstatens ordninger eksemplifisert gjennom barselavdelinger og skoler. Jeg argumenterer for at det eksisterer noen selvfølgeliggjorte moderskapskrav på barselavdelingene. Det er helsepersonellet som her har definisjonsmakt i forhold til hva som er gyldige morspraksiser. Noen av jentene forteller om negative opplevelser fra barselavdelingen. Dette knytter de opp mot sin unge alder. Muligens er det slik at de negative kulturelle forståelsene av tenåringsmødre påvirker helsepersonalets praksiser overfor unge mødre. De negative tenåringsmoderskaps diskursene usynliggjør dermed den enkelte mor. Negative opplevelser på barselavdelingen kan og sees i sammenheng med herskende relasjoner i institusjonen. Disse virker inn på det sosiale samspillet mellom mødre og personalet. Dette kan virke inn på mødrenes selvforståelser, deres morspraksiser og deres moderskapsutforming. Herskende relasjoner blir blant annet formidlet igjennom tekst. Dette kommer til utrykk i skolehverdagen, for eksempel gjennom opplæringsloven. Av og til blir regler tøyd eller skjøvet til side til fordel for det lokale hverdagslivet. Disse hverdagsliv - løsningene bidrar til at tenåringsmødrene kan kombinere moderskap og skolegang. Siste analysekapittel omhandler tenåringsmoderskap og ”den gode mor”. Tenåringsmødrene definere seg ut av ”tenåringsmoderskapsdiskursen” og inn i ”den gode mor” diskursen. Tenåringsmødrenes tale viser hvilke diskursive praksiser de kjemper mot i hverdagen. Dette kommer til utrykk i det de sier på flere måter. De distanserer seg fra andre tenåringer og da spesielt tenåringsmødre. De trekker også frem positive sider ved eget moderskap. ”Den gode mor ” blir definert igjennom diskurser som omhandler barns behov . Dette er diskurser som tenåringsmødre investerer i (McDermott og Graham 2005:71).