Abstract
Oppgaven omhandler småbarnsmødres verdier, praksiser og mål i moderskapet.Problemstillingen dreier seg om mødrenes oppveksterfaringer, og måten de selv utformer moderskapet på. Det blir undersøkt hvilken betydning oppveksterfaringene har formoderskapet med hensyn på omsorgsarrangement, oppdragerstil og forventninger til partneren som far. I analysen brukes et generasjonsperspektiv hvor både historisk generasjon og familiegenerasjon inkluderes i forståelsen av hvordan mor gjør moderskapet. Perspektivet gir med andre ord anledning til å se på både hvordan normer og strukturelle muligheter i dagens samfunn spiller inn, og hvilken betydning egne oppveksterfaringer har for hvordan mødrene forholder seg til barneomsorg og barneoppdragelse.
Mødre med oppvekst i middelklassen danner konteksten for oppgaven, og resultatene knyttes derfor til denne sosiale gruppen. Sosiologiske bidrag om moderskap, faderskap, generasjonsoverføring og klasse har vært viktige i arbeidet med oppgaven. Studier som er teoretisk forankret i sosial konstruktivisme har vært til inspirasjon for mine analyser.
Omsorg og oppdragelse studeres som kontekstbundet. Sosiale og kulturelle forestillinger om dissefenomenene står sentralt i drøftingen av mødrenes verdier og praksiser. Den teoretiske
vinklingen kan bidra til å oppnå dypere forståelse for holdninger og valg hos mødre som er oppvokst i middelklassefamilier.
Studien benytter seg av en kvalitativ tilnærming, og utforsker livsløpet hos én generasjon. Oppgaven baserer seg på semistrukturerte intervjuer med åtte mødre oppvokst i middelklassefamilier som har minst ett barn i førskolealder, og som lever i enten ekteskap eller samboerskap med barnefaren. Mødrene ble født på 1970-tallet da andelen sysselsatte kvinner i Norge var sterkt økende, og utbyggingen av den offentlige barneomsorgen skjøt fart. Oppgaven tar for seg mødrenes minner om barnehagehverdagen og oppveksten i en toinntektsfamilie. Oppveksterfaringene danner bakgrunn for å diskutere kontinuitet og endring fra forrige generasjon med hensyn på hvilket omsorgsarrangement mødrene ønsker å bruke, hvilke mål de har for oppdragelsen av barna og hvilke forventninger de har til partneren som far.
Funnene viser at mødrene har klare preferanser til barnehagen i valg av omsorgsarrangement, og de fleste ønsker at barnet skal starte i ettårsalderen. Mødrene ser på barnehagen fra et middelklassesynspunkt, hvor den vurderes som første ledd i barnets utdanningsløp. Barnehagen anses som viktig for barnets tilpasningsevne, utvikling, sosiale kompetanse og senere skoleprestasjoner. Mødrenes gode minner om sin egen barnehagetilværelse har innvirkning for deres syn på barnehagen som det beste omsorgsalternativet. Foreldrenes
tilstedeværelse i informantenes oppvekst varierte mye, og ser ut til å ha betydning for hvordan mødrene selv balanserer familieliv og arbeidsliv. De fleste kan ikke huske at de opplevde foreldrenes yrkesaktivitet som negativt, og mødrene følger gjerne det samme
arbeidsmønsteret som deres mor gjorde i oppveksten deres.
Oppfatningen av barnehagen som en viktig sosialiseringsarena kan sees i sammenheng med mødrenes ønskemål for oppdragelsen. Selvstendighet er en oppdragelsesverdi som gjerne knyttes til middelklassen. Mødrene er opptatt av å hjelpe barna til å lære seg å tenke selv, stå
for egne meninger og ta gode valg. Det er viktig å oppmuntre barna til å bruke potensialet sitt og realisere seg selv. De samme elementer er å finne igjen i den oppdragelsen mødrene selv
fikk. Samtidig er trygghet en viktig oppdragelsesverdi hos mødrene, og her fremstår mor i oppveksthjemmet som et forbilde.
I parforholdet er likeverdighet et grunnprinsipp, og det er derfor viktig for mødrene at partneren deltar på lik linje som dem selv i omsorgen for og oppdragelsen av barna. Den deltakelsen far i oppveksthjemmet viste varierer, men sett under ett gir mødrene uttrykk for at far deltok i den tiden han hadde til rådighet. Særlig gjaldt dette i lek og andre aktiviteter, og det virker som far gjerne kom mer på banen utover i oppveksten. Når mødrene forventer at
partneren er engasjert i familielivet og bruker tid sammen med barnet ser det ut til at de bruker relasjonen til sin egen far i barndommen som referansepunkt. Mødre som opplevde å ha en mer fraværende far i oppveksten har et klart ønske om en partner som deltar mer enn det de
husker at deres egen far gjorde. Ettersom samtlige av partnerne tok ut fedrekvoten kan det tyde på at fedre i dag kommer tidligere på banen enn for tredve år siden. Likevel var det få som delte foreldrepermisjonen med partneren. Dette ble gjerne begrunnet ut fra at partneren hadde en sterkere yrkestilknytning og en høyere lønn, og ut fra mødrenes ønske om å amme.