Abstract
Rasjonalitet stammer fra det latinske ”ratio” som betyr fornuft. I filosofien har begrepet særlig knyttet til fornuft som tenkning. Men rasjonalitet knyttes i sosiologien først og fremst til rasjonalitet i handling. For Max Weber var rasjonalitet i handling knyttet til det absolutte krav at handlingen gir mening for den som utfører den. Weber oppstiller fire ulike kilder til mening, hvorav instrumentell rasjonalitet er den rasjonalitetsforståelsen som vanligvis benyttes i tradisjonell økonomisk teori; i tillegg til strategisk rasjonalitet. Sosiologien åpner opp for å forstå rasjonalitet også som et sosialt fenomen. Som egenskap ved handlinger med en sosial forankring. Sosiologien viser hvordan menneskenes dømmekraft kan brukes i åpen meningsutveksling på ulike sosiale arenaer. Jürgen Habermas’ begrep kommunikativ samhandling som er preget av åpen utvunget dialog, likeverdige og sannferdige deltakere, som er åpne for å la seg overbevise av det gode argument.
I diskusjoner om rasjonalitet er det gjerne økonomiens modeller som først får oppmerksomhet. Slik ønsker jeg ikke det skal være i denne oppgaven. Tvert i mot er det sosiologiens perspektiv på samfunn/demokrati, økonomi og globalisering som ønskes fremhevet. Oppgaven er delt i fire deler. I første del (Rasjonalitet og demokrati/samfunn) presenteres Jürgen Habermas sin doktorgradavhandling ”Borgerlig offentlighet”, hvor han analyserer forholdet mellom offentlighet og privatsfære i den vestlige verden, belyst gjennom flere historiske perioder. Oppgaven presenterer også to eksempler fra England hvordan Habermas begrepssett kan gi opphav til konkrete endringer innen helse- og sosialsektoren.
I andre del (Rasjonalitet og økonomi) drøftes det økonomifaglige idealet om effektive markeder, som forutsetter en perfekt flyt av informasjon. Videre diskuteres ulike former for markedssvikt. Når markedet overlatt til seg selv ikke fungerer:
Eksternaliteter, mangelfull konkurranse, uakseptable inntektsulikheter, svikt i produksjonen av felles/kollektive goder. Avslutningsvis drøftes ulike grunnforutsetninger i den neoklassiske økonomiske tradisjon.
I globaliseringsdelen utgjør Ulrich Becks forståelse av det moderne samfunn og globalisering en sentral del. Risikosamfunnet og den gryende økologiske krisen tydeliggjør at økonomisk vekst og teknisk fremskritt ikke lenger kan fremstilles i lineære modeller. Også Zygmunt Bauman er opptatt av ulike sider ved den tiltakende globaliseringen. Han vurderer at dagens politiske institusjoner ikke er en likeverdig aktør konfrontert med en tilnærmet frittflytende internasjonal kapital og handel.
Et gjennomgående tema i Habermas sitt forfatterskap, har vært forandringsprosessene som har modernisert samfunnet kontinuerlig gjennom hele det 20. århundre. Et absolutt påtrengende spørsmål for Habermas er hvilke krefter som vil ha størst påvirkningskraft når verdenssamfunnet nå er under så dramatisk omforming.
En ledetråd for hele denne oppgaven har vært Habermas sitt budskap om at menneskene er grunnleggende meningssøkende skapninger. Vi har potensialet til å forholde oss både lyttende, argumentariske og kunnskapssøkende i moralske spørsmål.
Ansvarlige samfunnsborgere har evnen til å gå i dialog om hvilke verdier som skal søkes realisert og hvordan. Denne evnen er av mer grunnleggende betydning nå enn vår evne til å handle instrumentelt rasjonelt.
Hvilke deler av det sosiale liv som skal utformes som markeder og hvordan det internasjonale markedet reguleres, må ikke bestemmes ut i fra en snever økonomisk teori, men ut i fra gjennomdrøftede verdivalg. Valg fremkommet ved bruk av en mangesidig fornuft.