Kampen mot nyliberalismen : en studie av den transnasjonale småbrukerbevegelsen Via Campesina

Abstract

Sammendrag Denne oppgaven tar for seg Via Campesinas kamp mot nyliberalismen. Via Campesina er en internasjonal nettverksorganisasjon av småbønder, jordløse og urfolksgrupper som ser sine interesser truet av den nyliberale globaliseringens inngripen i den rurale sektor. Deres motstand retter seg først og fremst mot den økende liberaliseringen av handelen med landbruksvarer, som de mener virker ødeleggende på småskalalandbruket i både fattige og rike land. De kritiserer også andre elementer av nyliberal politikk, som redusert offentlig inngripen i økonomien og privatisering av offentlige tjenester som helse, utdanning og vannforsyning. Den nyliberale politikken har medført en forskyvning av makt fra stat til marked og en økende markedstenkning i det sosiale liv. Via Campesina ønsker en annen samfunnsutvikling som er mer demokratisk, rettferdig og bærekraftig enn den vi ser i dag. De ser derfor sin kamp som en del av en større kamp for gjennomgripende samfunnsendringer som setter hensynet til mennesker og miljø foran de store selskapenes profittmotiver. De multinasjonale selskapenes andel av den globale handelen har økt, og flere samfunnsforskere peker på at globaliseringen i stor grad har vært styrt av disse selskapene. Etter andre verdenskrig hadde man i Vesten en periode med sosialt forankret liberalisme, hvor staten spilte en mer aktiv rolle for å skape økonomisk vekst og økt levestandard for flertallet av befolkningen. Da den økonomiske veksten stagnerte på begynnelsen av 1970-tallet fikk man en situasjon med høy arbeidsledighet og inflasjon. Noen liberalister mente årsaken til krisa var for stor statlig innblanding i det økonomiske liv, og de fremsatte en alternativ økonomisk politikk som innebar redusert offentlig styring og økt makt til private interesser. Dette ble begynnelsen på det nyliberale paradigmet, som siden har spredd sine ideer til resten av verden. Den nyliberale politikken har særlig preget de internasjonale finansinstitusjonene Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken og Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Disse institusjonene har vært viktige i å utforme den internasjonale utviklingspolitikken og er blitt kritisert for å svekke utviklingslandenes muligheter for å utvikle sine land. Gjennom krav om åpning av markeder og omstrukturering av den økonomiske politikken som betingelser for lån, har mange gjeldstyngede regjeringer i Sør mistet sine makroøkonomiske verktøy for å styre den nasjonale utviklingen. I denne oppgave argumenterer jeg for at dette har virket svært negativt inn på målet om bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Via Campesina utfordrer den nyliberale diskursen og myten om at industrilandbruket kan fø verdens økende befolkning. De mener at en omlegging av landbrukspolitikken til økologisk bærekraftig småskalaproduksjon er avgjørende for å redusere global oppvarming og ta vare på det biologiske mangfoldet, samtidig som det bidrar til en sosialt bærekraftig og demokratisk utvikling.