Gjennomføring av videregående skole for minoritetselever : betydningen av sosial bakgrunn og karakterer

Abstract

I denne oppgaven vil jeg se nærmere på gjennomføring av videregående skole for minoritetselever, samt undersøke hvorfor andelen som gjennomfører er lavere enn for majoritetselever. I oppgaven er det to minoritetsgrupper som er i fokus. Den ene gruppen er født i Norge av to utenlandske foreldre (etterkommere). Den andre gruppen er elever som har innvandret til Norge senest som 7-åringer. Begge gruppene har gått gjennom det norske skolesystemet på linje med majoritetselever. Overgangsproblemer knyttet til språk forventes å være av mindre betydning for disse gruppene, enn for minoritetselever som har innvandret i høyere alder. I oppgaven brukes logistisk regresjonsanalyse for å analysere gjennomføring av videregående skole for hver av de to minoritetsgruppene sammenliknet med majoriteten. Det legges vekt på sammenhengen mellom gjennomføring og sosial bakgrunn, samt egne karakterer fra grunnskolen. Med sosial bakgrunn menes foreldres utdanning og inntekt. I tillegg kontrolleres det for kjønn og antall søsken. I analysene vil gjennomføring på studieforberedende fag og yrkesfag undersøkes separat.

Denne oppgaven er en del av prosjektet ”Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to work” ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Datamaterialet som benyttes i denne oppaven er registerdata innhentet i forbindelse med dette prosjektet. Enhetene er personer født mellom 1985 og 1987 som har fullført grunnskolen i 2001, 2002 og 2003. Det måles hvorvidt elevene har gjennomført videregående skole til normert tid. For studieforberedende linjer vil dette si innen tre år. For yrkesfag vil gjennomføring til normert tid være innen fire år.

I oppgavens teoridel presenterer jeg hovedsakelig tre teorietiske retninger - verditeorier, kulturteorier og sosial posisjonsteori. De har tradisjonelt vært brukt til å forklare ulikhet i utdanning etter sosial bakgrunn. De forklarer på hver sin måte hvordan sosial bakgrunn påvirker karakterer eller utdanningsvalg. Teoriene kan også bidra med å forklare forskjeller i gjennomføring mellom minoritets- og majoritetselever. Også i tidligere forskning har disse teoriene vært anvendt til å forklare forskjeller mellom minoritets- og majoritetselever i utdanning. Forskning har vist at tradisjonelle forklaringer om sosial bakgrunn ikke er det eneste som har innvirkning på minoritetselevers skoleutbytte. Et såkalt ”ekstra driv” hos mange minoritetselever kan snarere bidra til å kompensere for de utfordringer minoritetselever måtte møte. Det kan også bidra til å begrense forskjeller mellom minoritets- og majoritetselever som ellers ville vært større. Innsatsvilje og driv vil også kunne variere mellom ulike minoritetsgrupper, og føre til større variasjoner etter landbakgrunn.

Gjennomføringen for yrkesfag er lavere enn på studieforberedende fag. Dette gjelder både for minoritets- og majoritetselever. Imidlertid er gapet større mellom minoritets- og majoritetselevers gjennomføring på studieforberedende fag. Analysene viser at minoritetselevers lavere sosiale bakgrunn forklarer forskjellene i gjennomføring på begge studieretninger. I analyser som tar hensyn til både forskjeller i sosial bakgrunn og karakterer er den estimerte sannsynligheten for å gjennomføre videregående skole høyere for minoritetselever enn majoritetselever. Dette gjelder både på yrkesfag og på studieforberedende fag. Karakterforskjeller mellom minoritets- og majoritetselever har meget stor forklaringskraft. Samtidig tyder analysene på at foreldres utdanning primært har en indirekte effekt på gjennomføring via karakterene.

I oppgaven undersøkes det om faktorer som foreldres utdanning, inntekt betyr det samme for minoritets- og majoritetselevers gjennomføring av videregående skole. Forskjeller i betydningen av utdanning og inntekt for minoritets- og majoritetselever viste seg å være små. Majoritetselever som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning skiller seg ut med en betydelig lavere sannsynlighet for å gjennomføre på studieforberedende linjer.

Det undersøkes videre om det er bestemte tidspunkt i yrkesutdanningen hvor frafallet for minoritetselever er betraktelig høyt i forhold til majoriteten. Dataene viste at andelen minoritetselever som hadde gjennomført VK1 var betydelig lavere enn for andelen majoritetselever. Ved sammenligning av gjennomføring for elever som hadde fullført VK1, viste imidlertid analysen at gjennomføringen av hele yrkesfagutdanningen var den samme for minoritetselever som for majoritetselever. Frafallet for minoritetselever på yrkesfag ser derfor i høy grad ut til å skje på et tidlig tidspunkt.

Det er også gjort analyser hvor det skilles mellom elever med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam og Iran. Dette er de landene som flest elever med ikke-vestlig bakgrunn har sin opprinnelse fra i mine data. Analysene viste at elever med bakgrunn fra Vietnam hadde den samme sannsynligheten for å gjennomføre som majoriteten. De hadde også en markert høyere sannsynlighet enn elever med bakgrunn fra Pakistan og Iran. Når elever med lik bakgrunn sammenlignes, er sannsynligheten for å gjennomføre høyere for elever med bakgrunn fra Vietnam enn fra Pakistan, Iran og majoriteten. Dette viser at det er store variasjoner innad i minoritetsgruppen.