Abstract
Denne oppgaven handler om hvordan det er å leve i kroppen sin. Jeg argumenterer for at noen kroppsdeler spiller en større rolle i en utvikling av en kroppslig identitet. Disse kroppsdelene er gjerne de deler som er en del av vår utvikling fra gutter og jenter til menn og kvinner. Kroppen deles inn i forskjellige kroppsdeler; føtter, legger, mage, lår, rumpe, bryst, hals, armer, rygg, nese og så videre. Til hver kroppsdel knyttes forskjellige prosjekter. Disse prosjektene innbærer forskjellig utfordringer for hver enkelt.
Temaet belyses gjennom kvalitativ metode der jeg har benyttet meg av to metodiske tilnærminger. Jeg besøkte to klasser på to forskjellige ungdomskoler der jeg ba elevene svare på tre spørsmål som omhandlet forholdet til kroppene deres. Spørsmålene omhandlet fortiden, fremtiden og nåtiden der jeg spurte om hva de likte med kroppene sine, hvordan de eventuelt synes at kroppene hadde forandret seg og hvordan de trodde at kroppene deres vil være i fremtiden? I analysen ser jeg blant annet på språket der tanken er at de ordene vi bruker kan si noe om hvordan vi ser på kjønnene. Svarene på disse spørsmålene dannet videre grunnlag for minnearbeid, der tre jenter inkludert meg selv, samt to gutter skrev minnehistorier fra ungdomskolen der temaet var historier rundt de forskjellige kroppsdelene. Metoden går ut på å skrive ned konkrete historier om konkrete opplevelser. Ved å være så konkret som mulig kan vi lettere oppnå en nærhet til og i temaet. Minnearbeid kan hjelpe oss med å sette ord på det erfarte der tanken ikke er å få frem en enkel personlig historie, men at historien er en del av en kollektiv historie. Det nye, subjektivt kollektive minnet blir skrevet ned og blir gjenstand for analyse, og slik er det mulig å fortsette prosessen til den stopper naturlig da man ikke får fram noe nytt. Metoden har som mål å problematisere det vi tar for gitt.
Jeg benyttet boken ”Female sexualisation- a collective work of memory” skrevet av Frigga Haug som en rød tråd gjennom min analyse. Forfatteren har i denne boken utført et minnearbeid sammen med en gruppe mennesker der de ser på sosialiseringsprosessen inn i en kjønnet rolle. Sosialisering krever aktivt deltagende individer i en formasjon mot det sosiale mennesket. En vanlig antagelse er at en manglende objektiv validitet i subjektive opplevelser, kommer fra individets tilbøyelighet til å blande, falsifisere, glemme og undertrykke begivenheter, forfulgt av en ideologisk konstruksjon av ens identitet der fortidens innhold er underordnet nåtiden Av den grunn antas det at individets selvopplevelse ikke kan stoles på. Jeg antar at de aspektene som er subjektivt viktig for individet er med på å konstruere egen identitet. Spørsmål som hvordan og hvorfor ble interessante der subjektet vokser inn i samfunnets allerede eksisterende strukturer. Jeg ser på måten individer lever i sosiale relasjoner på, der mennesket reproduserer sosiale strukturer ved å konstruere seg selv inn i strukturen. De individuelle opplevelsene blir en del av en kollektiv opplevelse.