Rekruttering til utenlandsstudier : Betydningen av sosial bakgrunn over tid

Abstract

Tema for denne oppgaven er norske studenter i utlandet og betydningen av sosial bakgrunn. Det er et kjent fenomen at rekrutteringen til høyere utdanning i stor grad er preget av sosial reproduksjon. Det er også slik at det er store ulikheter i sosial bakgrunn når det gjelder hva slags studie man tar. Derfor er det interessant å se på om de som velger å studere i utlandet skiller ser fra studenter ved norske læresteder når det gjelder sosial bakgrunn.

I de siste tiårene har det skjedd store endringer i det norske utdanningssystemet. Utdanningstilbudet har blitt utvidet, det har skjedd en sterk øking i antallet som tar høyere utdanning, og kvinneandelen har økt betraktelig. Det har også vært en tendens til økende satsning på internasjonalisering, og det har blitt lettere og billigere å reise til andre deler av verden. Dette er faktorer som muligens kan ha påvirket rekrutteringen til utenlandsstudier over tid. Det vil derfor undersøkes hvordan rekrutteringen til utenlandsstudier har vært over tid, før det så stilles spørsmål om hvilken betydning sosial bakgrunn har hatt for rekrutteringen til utenlandsstudier i perioden 1987 til 2006. Det er et mål for norske myndigheter at norske ungdom skal ha gode muligheter til utdanning i utlandet, uavhengig av sosial og geografisk bakgrunn. Et av virkemidlene i forhold til dette er at man kan få økonomisk støtte til utenlandsstudier gjennom Lånekassen. Derfor stilles spørsmålet om endringer i Lånekassens støtteordninger har hatt noen effekt på den sosiale rekrutteringen til utenlandsstudier.

Det finnes lite tidligere forskning om utenlandsstudenter. Dette gjelder både internasjonal og norsk forskning. Noe av årsaken til dette kan være at det i de fleste land føres lite statistikk om studenter som studerer utenfor egne landegrenser. Norske registrerdata gjør at imidlertid at vi har god mulighet til å studere norske utenlandsstudenters sosiale bakgrunn. Datamaterialet i denne oppgaven består av personer som har påbegynt høgere utdanning i perioden 1987 til 2006. Det brukes kombinerte registerdata satt sammen av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra prosjektet ”Educational Careers, Attainment, Qualification, and Transition to Work” ved UIO, som denne oppgaven er en del av. I denne oppaven defineres sosial bakgrunn ut fra foreldrenes utdanningsnivå og foreldrenes inntekt. Teorikapittelet er delt inn i to hoveddeler. I den første delen presenteres det teorier som kan brukes til å forklare sammenhengen mellom sosial bakgrunn og valg av utenlandsstudier. Disse teoriene deles inn etter ressursperspektivet, sosialiseringsperspektivet, og rasjonelle valgperspektivet. I den andre delen presenteres det teorier for å undersøke eventuell endring over tid. Her vil det i hovedsak brukes individualiseringsteorier.

Analysene som ser på den sosiale rekrutteringen til utenlandsstudier i perioden 1987 til 2006 viser at utenlandsstudentene har foreldre med både høyere utdanning og høyere inntekt enn andre studenter. De viser også at selv om det har skjedd store endringer i hvilke fagfelt utenlandsstudentene tar, så har den sosiale rekrutteringen til utenlandsstudier vært stabil i perioden 1987 til 2006. Gjennom hele perioden har det altså vært slik at sannsynligheten for å studere i utlandet øker med foreldrenes utdanning og inntekt.

I analysene som ser på effekten av endringene i Lånekassens støtteordninger, undersøkes sammenhengen mellom valget om å begynne direkte på studier i utlandet og sosial bakgrunn. Analysene viser at det ikke har skjedd noen signifikant endring i den sosiale rekrutteringen til utenlandsstudier verken i årene før og etter endringene i 1993 eller i 2004. Eventuelle effekter av endringene i Lånekassens støtteordninger er altså ikke sterk nok til å minske ulikheten i den sammenhengen mellom sosial bakgrunn og valget om å begynne direkte utenlandsstudier.

Eventuelle effekter av endringer i Lånekassens støtteordninger har altså ikke vært sterke nok til å utjevne den sosiale skjevheten i rekrutteringen til utenlandsstudier har. På den annen side har eventuelle effekter heller ikke ført til økt ulikhet. Funnene om at den sosiale rekrutteringen til utenlandsstudier er skjev kan være en indikasjon på at de økonomiske støtteordningene ikke er gode nok. Men det kan også være at støtteordningene er gode nok, men at det er andre faktorer som spiller inn når valget om å studere i utlandet tas. Det skal vanskelig gjøres at økonomiske støtteordninger kan utjevne sosiale forskjeller i økonomiske ressurser, ressurser i form av språk og kulturkunnskap, og i preferanser og verdier tilegnet gjennom sosialisering i familien.