"Voldtektsbølgen" våren 2007 : en diskursanalyse av mediers vinkling av voldtekt

Abstract

Avhandlingen tar for seg hvordan fenomenet overfallsvoldtekt blir presentert i media. Våren 2007 skjedde det en rekke overfallsvoldtekter i Oslo. Mediene som blir analysert er avisene Aftenposten, Dagbladet og VG. Antall analyserte tekster er 78. Ved bruk av diskursanalytiske redskaper blir syv diskurser identifisert. Diskursene dreier seg for det meste om hvordan man skal løse voldtektsproblematikken. Det råder enighet om at voldtekt er et problem som må løses, men fremgangsmåten for å løse dette problemet er det uenigheter om. Disse syv diskursene kjemper dermed om definisjonsmakt innenfor diskursordenen ”overfallsvoldtekt”.

Debatten fortsatte i avisene lenge etter at den siste voldtekten hadde funnet sted. Etter 12 uker begynte imidlertid debatten å dø ut. Omtrent en måned etter at debatten stilnet, ble det publisert en rapport av ”Amnesty International Norge” og ”Reform – ressurssenter for menn”. Rapporten ble kalt ”Hvem bryr seg? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner”. Resultatene var både optimistiske og nedslående. Det kan regnes som positivt at menn var opptatt av å bekjempe vold mot kvinner. Men når nær halvparten av mennene som var med i undersøkelsen mente at en kvinne var helt eller delvis ansvarlig for en voldtekt dersom hun flørtet åpenlyst i forkant, regnes det som et noe nedslående resultat.

Når det gjaldt publiseringen av resultatene valgte blant annet VG å fremstille resultatene ved å fokusere så og si kun på de negative funnene i rapporten. Samtidig het det i overskriften til avisen at ”Kvinner som flørter har SKYLD I VOLDTEKT. Halvparten av norske menn i ny rapport” (VG 25.04.07). Slik har de byttet ut ordet ”ansvar” med ”skyld” og samtidig satt stort fokus på dette ordet. Antagelig har en slik fremstilling av resultatene fått følger, også når det gjelder den diskursive endringen.

Avhandlingen forsøker å finne svar på hvilke diskurser som blusser opp og hvilke kamper som er utkjempet. Både hvilke aktører og hvilke diskurser som oppnår å ha definisjonsmakten i diskursordenen er av interesse.