Men hva med det sosiale nettverket? : en kvalitativ studie av et nærmiljøtiltak i barnevernet

Abstract

Denne masteroppgaven i sosiologi har som tema nærmiljø - eller hjemmebaserte tiltak i barnevernet. I hovedsak er oppgaven basert på en kvalitativ undersøkelse av Nettverksterapeutiske Tiltak (NTT), som var et samarbeidsprosjekt mellom det statlige barnevernet (Bufetat) i region øst, og 18 kommunale barnevernstjenester. Prosjektet varte fra august 2004 og ut 2007. Undersøkelsen er basert på data fra intervjuer med ni informanter knyttet til tre kasus. Sakene er fra tre mindre kommuner et sted på Østlandet. Informantene er barnets mødre, saksbehandlere fra den kommunale barnevernstjenesten og miljøarbeidere ansatt i NTT. Hovedproblemstillingen for oppgaven dreier seg om hvordan NTT kan forståes som et ledd i barnevernets repertoar av metoder, og hvordan slike tiltak fungerer sett fra sentrale aktører sitt ståsted. Problemstillingen har også fokus på forventninger og intensjoner som er knyttet til slike tiltak. Studien har ikke hatt til hensikt å evaluere NTT som tiltak. Imidlertid har jeg tillatt meg å foreta kritiske refleksjoner om denne modellen basert på funnene i undersøkelsen og gjennomgang av relevant litteratur til temaet. I tillegg har jeg anvendt min lange erfaring fra barnevernsfeltet i forskjellige funksjoner. I kapitlene 2 og 3 beskriver jeg barnevernets rammebetingelser og historikk og gjør rede for ulike modeller for barnevernets arbeid. I beskrivelsen av modellene framstår begrep som forebygging og empowerment som sentrale. De er viktige for å forstå den sterke framveksten av familie- og nettverkstiltak i barnevernet. Slike tiltak har ofte som hovedintensjon å gi familien stor innflytelse i arbeidsprosessen. I tillegg er mobilisering av øvrig slekt og nettverk sentralt. Jeg har beskrevet at det politisk og faglig er konsensus om så langt som mulig å unngå plassering av barn i institusjon. Tiltak som NTT og andre nærmiljøtiltak er viktige verktøy i en forebyggingsideologi, basert på kunnskaper om at en mobilisering av familiens private nettverk er viktig, og at plassering i institusjon kun gjøres dersom det ikke finnes andre muligheter. Kapittel 4 tar for seg makt- og profesjonsbegrepet. Begrepene er sentrale når en ser på barnevernets utvikling etter den andre verdenskrigen og forståelsen av barnevernet som hjelpeinstans. De er også med på å prege rammene for forholdet mellom bruker 4 og yrkesutøver i barnevernet. Dette gjelder både i mer tradisjonelt barnevernsarbeid og i nærmiljøtiltak som NTT. Noe forenklet beskrevet blir det i nærmiljøtiltak skapt et inntrykk av at brukeren er gitt mye makt og innflytelse og at brukeren er eksperten . Et av hovedfunnene i studien er at informantene opplever at man ikke har lykkes med å mobilisere nettverket til familien, det være seg den utvidede familie eller det sosiale nettverket. Flere andre undersøkelser og evalueringer av andre lignende barnevernstiltak konkluderer med det samme. Således er det et sprik mellom hvordan barnevernstiltaket beskrives, og den praksis som er i arbeidet med klientene. I kapitlene 6 og 7, hvor dataene analyseres, kommenteres og drøftes, behandles mulige årsaker til misforholdet mellom teori og praksis. I den sammenhengen blir mangelfull kartlegging av familiene før man starter arbeidet og frykten for stigmatisering fra brukerne, trukket fram som mulige forklaringer til dette. Det stilles spørsmål om det er for lite fokus på tiltakets innhold og metodikk for å realisere sentrale mål i modellen. Jeg har i oppgaven beskrevet at det i denne type barnevernsarbeid er mange dilemmaer. Det er et dilemma at det kan skapes en avhengighet til den profesjonelle for brukeren, noe som er i strid med et ofte forekommende hovedmål, nemlig at familien og dens nærmeste skal bli bedre rustet til å takle problemene bedre på egenhånd. I denne oppgaven er dette et av dilemmaene som de som jobber direkte med familiene står overfor, noe som uttrykkes eksplisitt i enkelte intervjuer. Brukermedvirkning, empowerment og mobilisering av familie og sosialt nettverk, er alle tidsriktige begreper innen de fleste offentlige virksomheter, som yter omsorg. I særdeleshet gjelder dette nærmiljøtiltak innen barnevernet. Gjennom denne studien har jeg sett at det ikke er ukomplisert når disse tidsriktige begrepene skal virkeliggjøres. Selv om denne studien dreier seg om et tiltak i barnevernet med begrenset omfang, er det flere steder i oppgaven argumentert for at resultatene og drøftingene har relevans til andre nærmiljøtiltak i barnevernet, og således kan ha bred interesse.