Facebooks forunderlige verden : en kvalitativ undersøkelse av Facebook

Abstract

Temaet for denne oppgaven er Facebook. Facebook er et digitalt sosialt nettverk hvor hovedhensikten er å ta opp kontakten med gamle kjente og holde kontakten med gode venner. Videre er Facebook en del av det som kalles web 2.0. Kjennetegnet er en deltagende kultur, hvor brukerne i økende grad er med på å produsere innholdet på siden, så vel som å forbruke det. Forskningsspørsmålene i oppgaven er tredelt. For å delta på Facebook kreves det at man lager en profil hvor man presenterer seg selv. Et forskningsspørsmål er hvordan man presenterer seg selv på Facebook ved hjelp av de virkemidlene som er til stede. Facebook har blitt veldig populært, og et annet spørsmål dreier seg om hvorfor man velger å opprette et digitalt sosialt nettverk. Hovedspørsmålet dreier seg om hvordan man gjør sosiale relasjoner på Facebook, og om Facebook forandrer brukernes sosiale nettverk. Det overordnede teoretiske rammeverket for oppgaven er knyttet til nettverksperspektivet. Et kjennetegn ved dette perspektivet er distinksjonen mellom sterke og svake bånd, samt krav om refleksivitet. Sterke og svake bånd forstås gjennom Georg Simmel og Suzanne Kurth, mens refleksivitet på en god måte begrepsfestes hos Anthony Giddens. Et annet viktig aspekt ved Facebook er samhandling. Jeg tar utgangspunkt i Dag Album som ved hjelp av Erving Goffman sitt rammebegrep skiller mellom to ulike typer rammer, samhandling om relasjoner og samhandling i relasjoner. Det legges særlig vekt på samhandling av den første typen. Her fremstår Georg Simmel sitt begrep om sosiabilitet og Goffman sitt begrep om ritualer sentralt. For å forstå hvordan man presenterer seg selv, er Goffman sin teatermetafor nyttig. Oppgaven tar sikte på å gripe fatt i aktørenes egne forståelser av hvordan og hvorfor de gjør Facebook. Datamaterialet er hentet fra intervjuer med elleve studenter i alderen 19-25 år om deres forhold til Facebook. Denne metodeformen koblet sammen med de teoretiske perspektivene gjør at oppgaven hele veien har et aktørperspektiv. Analysen av materialet er sammenfattet i tre kapitler. Det første kapitlet tar for seg selvpresentasjon. Et viktig poeng er hvordan brukerne gjennom en refleksiv prosess søker å presentere seg selv på en ønskelig måte. Dette forsøket kompliseres på Facebook ved at man ikke har full kontroll over egen selvpresentasjon. Det neste kapitlet tar for seg hvorfor man oppretter en digital tilstedeværelse på Facebook. Kapitlet tar opp en viktig grunn til at man oppretter en profil. Skillet mellom hva som anses som offentlig og hva som anses som privat har skiftet som følge av sider som Facebook. Vi får nå vite ting vi ikke visste om bekjente. Dette gir opphav til det jeg har valgt å kalle ”snoking”. Videre gir det grunnlag for mange ”sladresamtaler” venner i mellom. Samtidig utfordrer det begrepet ”bekjent” slik det er utformet av Simmel og Kurth. Det tredje kapitlet omhandler hvordan sosiale relasjoner gjøres på Facebook. Her analyseres det hvordan vennskap gjøres i nettverkskontekst, hvem man samhandler med, og hvordan man snakker sammen. Et funn er hvordan sosiabiliteten er fremtredende på ulike måter. Det er sosiabilitetens lette, lekne og morsomme aspekt som preger samhandlingen mellom gode venner. I samhandling med bekjente trer sosiabilitetens regelbundne og konvensjonelle karakter i forgrunnen. Et annet funn er at selv om man vet mye mer om bekjente enn før, forandrer dette i liten grad hvordan bekjente nå oppfattes. Det ser ikke ut til at man blir bedre venner av å vite private ting om hverandre. På Facebook kan man også samhandle i ulike grupper. Her viser det seg at det kan være en konflikt mellom sosiabelt samvær på den ene siden, og medlemskap i grupper som representerer sterke meninger på den andre. Oppgaven avsluttes med å diskutere noen hovedfunn. Her svares det også på om Facebook forandrer brukernes sosiale nettverk. Det kan knyttes til diskusjonen rundt hvordan våre relasjoner påvirkes som følge av utviklingen av Internett som samhandlingsarena. Et betydningsfullt funn er hvordan Facebook kan betraktes som et svakt vennenettverk hvor man i all hovedsak ser ut til å miste kontakten med bekjente hvis man slutter å bruke siden. Facebook ser i liten grad ut til å forandre folks vennskapsstruktur verken online eller offline. Til slutt i oppgaven antydes det hvordan forskningen kan gå frem for ytterligere å komme til en forståelse av sosiale nettverkssider på nettet.