| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ studie av utmeldinger i det norske maoistpartiet AKP (m-l), som ble offisielt stiftet i 1973. For å besvare spørsmålet om hvorfor folk meldte seg ut av partiet har jeg intervjuet 11 tidligere medlemmer. Utmeldingsproblematikken er belyst ut i fra tre vinkler, henholdsvis de politiske og ideologiske, de organisatoriske og kulturelle forholdene i innad i partiet, og ut i fra livssituasjon eller livsfase.
Tap av politisk og ideologisk overbevisning spilte en sentral rolle for utmeldingen. Både konkrete politiske saker har hatt betydning, samt det faktum at bildet av de ideologiske idealene, med Kina i spissen, etter hvert begynte å falme. Som et resultat av dette ble AKP (m-l) svekket, noe som førte til ytterligere utmeldinger på grunn av partiets reduserte innflytelse. Strukturelle og kulturelle forhold i partiorganisasjonen som sentralisme, hierarki, hemmelighold, innblanding i privatlivet, kontroll og stempling er også viktige i å forstå utmeldingene. Denne organiseringen må forklares ut i fra partiets mål om ”væpna revolusjon” og frykten for en ny verdenskrig. Disse begrunnelsene, samt viktigheten av handlekraft og rask progresjon i den politiske kampen, gjorde at medlemmene i hovedsak aksepterte den sentralistiske og hierarkiske styreformen. Imidlertid ble disse indre forholdene i partiet svært belastende for mange medlemmer i det lange løp.
For å forstå medlemmenes behov for handling, og derav aksept for organisasjonsstrukturen og innblandingen i privatlivet, må det også legges til grunn at AKP (m-l) bør forstås som en sosial bevegelse snarere enn et politisk parti. Den eksistensielle dimensjonen lå sterkt til grunn for deltakelsen. Medlemskapet var ikke kun en jobb eller en hobby, men en livsstil. Med knappe ressurser var partiet helt avhengig av at brorparten av medlemmenes energi ble benyttet i ”sakens” tjeneste. Da hovedstammen i partiet etter hvert kom i etableringsfasen, med eksempelvis jobb etter endte studier, endring av bosted og stifting av familie, ble dette en byrde. Stress eller utbrenthet ble da resultatet for mange, mens en gradvis tilbaketrekning ble resultatet for andre.
Enkelte hadde kraftige personlige oppgjør i tiden rundt utmeldingen, mens andre gled stille ut over en lengre tidsperiode. Blant de sistnevnte kan den langvarige tilbaketrekningen til dels ha vært et uttrykk for en sterk grad av partilojalitet, samt den sterke kollektive identiteten i AKP (m-l). Selv om enkelte opplevde en viss grad av desillusjon i etterkant av utmeldingen, var det snarere en tilbaketrekning fra partiet, enn en generell politisk tilbaketrekning som var gjeldende. Mange lot sitt engasjement gå over i andre politiske kanaler etter endt medlemskap, i all hovedsak på venstresiden i norsk politikk. | nor |