| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler den økonomiske overklassen i Norge. Forskningsspørsmålet er hvordan den økonomiske overklassen skal beskrives og forstås, og hvilken betydning sosial bakgrunn har i det som utgjør denne klassen i Norge. Av dette avledes fem spørsmål. Hvordan har sosiologien som fag beskrevet samfunnets økonomiske overklasse? Hvordan har norsk sosiologi behandlet den økonomiske overklassen? Kan de teoretiske innsiktene brukes til å studere en slik kategori i dagens Norge, ved hjelp av kvantitativ analyse av registerdata? I hvilken grad er denne klassens åpen eller lukket, det vil si preget av ekstern eller intern rekruttering? I hvilken grad påvirker ens familiebakgrunn ens suksess innad i den økonomiske overklassen?
Den teoretiske drøftelsen presenterer og diskuterer det klassiske synspunkt på eiendom og klasse fra Marx og Weber og tradisjonen etter dem. Dernest drøftes utfordringen fra ”managerial revolution”-teori. Dette munner ut i en diskusjon av John Scotts forskning, som gir en ny definisjon av den økonomiske overklassen. Denne kan forstås som sammensatt på den ene siden av grupper av folk som innehar privilegerte posisjoner i eiendomsrelasjonene, og som altså ”eier produksjonsmidler” og lever av dette. På den annen side består den også av toppsjiktet av lønnede ledere og ansatte på høyere nivå, som spiller en nøkkelrolle i kontrollen og styringen av kapital i det moderne næringsliv. Denne gruppen forstås som å befinne seg ved den ene polen i et såkalt maktfelt, et begrep Bourdieu bruker for å beskrive feltet for stridigheter mellom topposisjonene fra de andre feltene. Dette åpner for en flerdimensjonal forståelse av makt og ulikhet, hvor økonomisk makt forstås som én av flere maktformer, om enn den dominerende.
En gjennomgang av sentrale studier av klasser og makt i Norge viser at den økonomiske overklassen synes å være lavt prioritert forskningsobjekt i norsk sosiologi. For det første er det få studier som i det hele tatt undersøker klasseforhold systematisk. For det andre er flere av disse enten gamle eller preget av problematiske grep, eller begge deler. For det tredje er det flere av arbeidene om klasser som ikke beskjeftiger seg med noen økonomisk overklasse. Oppmerksomhet vies også elitestudier og eierskapsstudier, som fra andre perspektiver behandler noe av den samme problematikken.
Ved bruk av registerdata utvikler oppgaven en klassifikasjon av en økonomisk overklasse. Gjennom å koble opplysninger om arbeidsforhold med ligningsdata blir det mulig å utvikle en operasjonalisering i tråd med de teoretiske prinsippene. Denne implementeres i, og videreutvikler, et foreliggende klasseskjema. Klassifikasjonen utprøves med deskriptiv statistikk, som tyder på at klassifikasjonen virker, i den forstand at den fanger opp fenomener vi ville tenke på som klasseforskjeller. Den økonomiske overklassen viser seg her å være i besittelse av inntekter og formuer som er høyt hevet over alle de andre klassene.
Så analyseres rekrutteringsmønstrene i den økonomiske overklassen, ut fra hypoteser om at foreldres klasse er utslagsgivende. Her vises sterke tendenser til klassemessig reproduksjon: Dagens økonomiske overklasse er i stor grad født inn i den. Klassens nye medlemmer kommer først og fremst fra de tilstøtende samfunnslag. Dette gripes gjennom en flerdimensjonal analyse: Både det totale volum av kapital og sammensetningen av denne kapitalen er avgjørende. Jo høyere sosial posisjon foreldrene har, jo større sannsynlighet har en selv for å være i den økonomiske overklassen. Og familiebakgrunn med overvekt av økonomisk kapital gir langt større sannsynlighet for økonomisk overklassestatus enn familiebakgrunn med overvekt av kulturell kapital. Det vises også at disse forskjellene ikke beror kun på utdanning. Kontrollert for utdanningsnivå og sentrale fagfelt er det fortsatt markerte forskjeller etter familiebakgrunn.
Klassebakgrunns innvirkning på ens suksess i overklassen undersøkes også. Det viser seg at bakgrunn gir klare utslag. Jevnt over gir høyere familiebakgrunn mye høyere inntekter innad i den økonomiske overklassen. Det er også klassebakgrunn basert på økonomisk kapital som gir sterkest utslag, mens det er mer moderate effekter av bakgrunn basert på kulturell kapital. Dette tyder på at den økonomiske overklassen består av et øvre sjikt av arvinger og et nedre sjikt av oppkomlinger.
Slik vises forskjeller mellom ulike fraksjoner av maktfeltet etter hva slags kapitalform de er basert på. Jeg vektlegger at forskjellene ikke ville komme til syne i en tradisjonell, endimensjonal klasseanalyse av den typen John Goldthorpe står for. Analysene i denne oppgaven viser forskjeller mellom grupper som i en slik tilnærming behandles under ett. | nor |