Identifisering og forhandling : Somaliske jenter i Norge

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvordan unge norsk-somaliske jenter forvalter hybridisert praksis innenfor de sosiale og normative rammene som utgjøres av en etnisk somalisk identitet og tilhørighet til et somalisk miljø. Jeg har gjort kvalitative intervjuer med 9 norsk-somaliske jenter, som tilbringer fritiden i Oslo sentrum. Noen av jentene har erfaring med alkohol, hasj og røyk. Noen har seksuelle forhold utenfor ekteskap. De fleste er med i den samme omgangskretsen, også de som er avholdende når det gjelder rusmidler og sex. Noen bruker et lite sjal som dekker håret, andre går uten – ei bruker skjørt, mens resten bruker bukser. Dette er jenter som har praksiser som tilsvarer praksisene til jevnaldrende etnisk norske ungdommer, men som samtidig forholder seg til det som ansees for å være somaliske og muslimske verdier og normer – som at jenter skal bruke dekkende klær, ikke ha kjæreste eller være seksuelt aktive og avstå fra å bruke rusmidler. Første del av analysen i denne oppgaven handler om ulike former for identifisering i relasjon til identitetskategoriene norsk, somalisk og muslim. Jentene som er intervjuet her, vokste opp i områder med få andre somaliere. De forteller at i barndommen så de seg selv som norske eller nesten norske, men da de begynte på ungdomsskole eller videregående fikk de sine første somaliske venninner. På intervjutidspunktet beskriver flertallet av jentene at de ser seg selv som somaliere; somalisk er deres språk og de hører til blant andre somaliere. Denne ”identitetsreisen” fra nesten norsk til somalisk henger blant annet sammen med opplevelser av å bli identifisert som somaliere av omgivelsene, og opplevelser av å bli ekskludert fra en identitet som norsk. I tillegg til at opplevelsen av at en identitet som somalier gjøres lett tilgjengelig for dem av omgivelsene, bringer identifisering som somalier med seg en følelse av tilhørighet. Tilhørighet til et somalisk immigrantmiljø i Norge gjør at jentene må forholde seg til og blir vurdert etter normative forestillinger om hvordan unge somaliske og muslimske jenter bør leve. Slike normative forestillinger skapes blant annet gjennom distinksjoner til etnisk norske jenter. Konstruksjoner av slike forestillinger henger sammen med hvordan verdien av islam og kvinners ærbarhet understrekes i diaspora. Den sosiale kontrollen er til dels sterk i et immigrantmiljø som er relativt lite og preget av hvordan familiens anseelse henger sammen med jentenes rykte som ærbare somaliske og muslimske jenter. I første del av analysen viser jeg altså hvordan en etnisk identitet blir aktualisert og oppleves som viktig og sentral for mange av jentene som har blitt intervjuet. I andre del av analysen beskriver jeg hvordan disse jentene forhandler seg fram til en hybridisert praksis mens de forsøker å ivareta en etnisk identitet som somalier i deres somaliske omgivelsers øyne. I noen tilfeller innebærer det å ivareta en etnisk identitet som somalier å skjule sine handlinger, som å ikke la noen få kjennskap til at man er seksuelt aktiv. I andre tilfeller kan jevnaldrende sammen redefinere forståelsesrammene for normbrudd, slik at det å ha et langvarig og intimt forhold forståes innenfor rammene av forlovelse og fremtidig ekteskap. Dette er en form for legitimering som fungerer innenfor miljøet av jevnaldrende. I de tilfellene hvor jenta pådrar seg et dårlig rykte, kan hun forsøke å rehabilitere ryktet sitt gjennom for eksempel et lengre opphold i Somalia, England eller andre land der familien har slektninger som kan ta vare på henne for en periode. Min konklusjon blir at begrensningene i tilgjengelige sosiale identiteter setter rammer for disse jentenes handlingsrom. På ulike vis forsøker de å finne måter å leve med tilnærmet ”norsk” praksis, innenfor et miljø hvor verdier og normer står i motsetning til de praksisene som jentene ønsker å ha. Manglende alternative tilgjengelige identiteter og sosial kontroll bidrar til jentenes motivasjon for å opprettholde en etnisk identitet som somalier i sine somaliske omgivelsers øyne.