| dc.description.abstract | Overskriften ”Kunsten å være heldig” er hentet og oversatt fra en gammel bridge bok (Mollo & Gardener, 1950). I alle kortspill er det et element av tilfeldigheter, også i poker. Det sies om pokervarianten som her studeres, Texas Hold’em, at den ”tar et øyeblikk å lære, men en livstid å mestre”. Det er et enkelt, men komplisert spill, hvor kunnskapselementet må oppdages. Kombinasjonen av ferdighets- og tilfeldighetselementet gjør at det kan se ut som noen har kunsten å være heldig. Vi skal i denne oppgaven se at enkelte dedikerte amatører legger ned svært mye for å utvikle sine ferdigheter.
I denne oppgaven studeres nettpoker som en fritidsinteresse. I løpet av noen få år har nettpoker vokst til å bli et spill med stor utbredelse. Rundt hundre tusen nordmenn spiller nettpoker. Lite forskning foreligger i og med at fenomenet er nytt. I tillegg har eksisterende forskning et dominerende fokus på spilleavhengighet, med andre ord har kunnskap blitt generert om en liten andel av de spillende (Reith, 1999). For de fleste nettpokerspillere er innsatsen fra lav til moderat (Lotteritilsynet, 2007). Jeg studerer dedikerte amatører som har spilt nettpoker over en lengre tidsperiode, profesjonelle pokerspillere og spilleavhengige er utelukket. I tillegg til samtaleintervjuene har jeg observert ”live”- og nettpoker.
Det vært viktig å være åpen og la spillernes historie styre intervjuene, allikevel er teorier nødvendig for å strukturere oppmerksomheten. Jeg tar utgangspunkt i spesialisert lek perspektivet, utviklet av Lise Kjølsrød (2002;2003;2004). Spesialisering og knytning til aktiviteten over tid står sentralt. For å studere spillsituasjonen benyttes begreper fra Erving Goffmans (1967) ”Where the action is”. Goffman definerer ”action” analytisk og beskriver hva det betyr for mennesker. Spesialisert lek perspektivet brukes for å se på utviklingen av en spillkarriere over tid og actionbegrepet for å analysere den konkrete spillsituasjonen. I tillegg studeres de sosiale sidene. I utgangspunktet er det grunn til å tro at nettpoker føyer seg inn i rekken av aktiviteter som trekker folk bort fra engasjement i samfunnet og i familien. Dette er en bekymring Putnam (2001) mener fører til tap av fellesskap og derved en reduksjon av sosial kapital. Andre forskere som Barry Wellman og Anabel Quan-Haase (2002) og Manuell Castells (2001) fremhever nye muligheter som internett gir til å være sosial.
For informantene i utvalget er det rimelig å betrakte nettpoker som en spesialisert lek. De har ervervet kunnskap, kommet over hindringer og utviklet en spillestil. Ambisjonene og utfordringene de søker har økt over tid. De fleste har også klare målsetninger om en fremtidig utvikling. Selv om flere tjener penger på nettpoker er likevel hobbyperspektivet tydelig. Pengene er mer et middel enn et mål. Ingen av spillerne forventer å tjene mye penger på nettpoker eller har ambisjoner om å gjøre det til en levevei.
Forholdet mellom action og erfaring understreker ytterligere spesialiseringen og utviklingen over tid. For de fleste spillerne har action blitt redusert jo mer erfaring de har fått. Ervervet kunnskap gjør handlingsalternativene klarere, færre situasjoner oppfattes som usikre. De fleste situasjoner har de også opplevd før. I tillegg har flere en eksplisitt risikostrategi, de satser kun en bestemt andel av sin tilgjengelige pokerkapital. Alle disse forholdene bidrar til å redusere action. Over tid blir deres spill i større grad preget av ferdigheter og en bestemt strategi. Spillerne søker ulike ting i det samme spillet. Noen er opptatt av opplevelsen i spillsituasjonen der og da, mens andre fokuserer i hovedsak på en langsiktig utvikling av deres spillkarriere.
For ni av ti spillere har et sosialt miljø vært viktig for at de har utviklet forholdet til poker i retning av å bli en spesialisert lek. I tillegg til å spille nettpoker spiller de fleste også livepoker. Før de begynte med nettpoker spilte de ikke livepoker, pokerformene er mer utfyllende og komplementære enn de er konkurrerende. Livepoker er en veldig sosial aktivitet. Nettpoker på sin side er hovedsakelig instrumentell, de går på nett for å spille, ikke for å være sosiale. De ”chat’er” svært lite med sine motspillere på nett, men de har til tider kontakt med eksisterende pokervenner mens de spiller. Nettpokerspillingen gjør at informantene er mye på internett, de er derfor i stor grad tilgjengelige på e-post og chat. Poker er for informantene både en sosial og en asosial aktivitet, dette illustrer kompleksiteten i å studere det sosiale i en tid hvor ny teknologi gir nye kommunikasjonsmuligheter. | nor |