Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:34:14Z
dc.date.available2013-03-12T09:34:14Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-09-27en_US
dc.identifier.citationAltø, Elin Marie. Kvinner i kommunestyrene. Masteroppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/15739
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg kvinner i lokalpolitikken og hvordan de opplever sitt politiske engasjement. Oppgavens mål er å belyse og drøfte hva kvinnene opplever og erfarer gjennom lokalpolitiske deltakelse. Bakgrunnen for temavalg har utgangspunkt i representativitet. Menn og kvinner er per i dag ikke tallmessig likt representert på mange politiske arenaer selv om dette er et mål både fra myndighetenes side og for mange politiske partier. Det er altså et samfunnsmål, men også et individuelt mål for mange kvinner å kunne bidra eller delta på demokratiets arenaer. Det synes imidlertid vanskeligere å engasjere kvinner enn forutsett. Det er også vanskelig å få kvinner med i styrer i næringslivet og til topplederstillinger. Det har vært mange debatter og mye forskning rundt dette. Jeg savnet imidlertid det kvalitative perspektivet, eller sagt på en annen måte, kvinnenes egen opplevelse og erfaring av å delta i lokalpolitikken. En mer personlig grunn til at jeg har valgt dette temaet er at jeg lenge har vært politisk engasjert selv, og jeg har lurt mye på hvorfor kvinner ikke er representert i like stor grad som menn. Dette gjelder både i partiorganisasjoner og i politikken generelt. Gjennom intervju med ni kvinner i kommunestyrer i Nord-Trøndelag belyses temaet med fokus på kvinnenes opplevelser og erfaringer av å delta i lokalpolitikken. Jeg har samtalet med kvinnene om motivasjon og bakgrunn for at de begynte med politikk, forventninger til rollen som politiker, erfaringer og opplevelser fra det politiske arbeidet. Innenfor det siste punktet dreide samtalen seg blant annet om kunnskap og muligheter til å påvirke. Det er altså først og fremst kvinnenes synspunkter som er hovedfokus i oppgaven. Jeg har vært opptatt av å undersøke på hvordan de tenker om og setter ord på sitt engasjement. Mitt utgangspunkt for tolkningen av deres utsagn har vært symbolsk interaksjonistisk, med grunnlag i det fenomenologiske perspektivet. Jeg har tolket deres utsagn og gjennom analysen gitt en fremstilling av hvordan kvinnene opplever den politiske hverdagen i kommunestyret. Ved bruk av sosiologiske begreper om selvrealisering, gruppesamspill og makt kobles funnene til et sosiologisk begrepsapparat. Ved bruk av tidligere forskning settes også resultatene i sammenheng med utviklingstrender. Jeg har systematisert funnene i tre områder: 1: Opplevelse av motivasjon, bakgrunnen for det politiske engasjementet, 2: Erfaringer fra den politiske hverdagen og 3: Synspunkter på makt i organisatoriske strukturer i kommunestyrene og kunnskap. Denne tredelingen er også begrunnet i tidligere forskning på området. Undersøkelsen viser at de fleste som stiller til valg for første gang stiller uten et reelt ønske om å bli kommunestyrerepresentanter. De stiller opp fordi de føler det som en samfunnsplikt. Etter at de har blitt valgt trives imidlertid de fleste kvinnene med det politiske arbeidet. De synes det er interessant og de lærer mye av det. Flere av dem synes rett og slett det er artig. Samtidig setter de krav til sitt politiske engasjementet. De ønsker seg stadig nye utfordringer, og om de ikke får det blir det kjedelig og de slutter. Dessuten rangerer kvinnene politikken etter familie, arbeid og helse i deres prioritering av hva som er viktigst i deres hverdag. Noe som kan medføre at de velger å slutte om de føler at en av de foregående faktorene påvirkes negativt av deres politiske engasjement. Felles for kvinnene i undersøkelsen er det at de mener kjønn i utgangspunktet ikke påvirker hvordan man opplever det politiske engasjementet. I følge dem er politisk erfaring en mer sentral forklaringsfaktor på forskjell i hvordan politisk engasjerte opplever ”den politiske hverdagen”. Politisk erfaring kan defineres som en av tre viktige typer kapital på det lokalpolitiske feltet. De to andre er kunnskap og sosialt nettverk. Disse kapitaltypene erverves blant annet gjennom tett samarbeid i partigruppen informantene tilhører. Denne gruppen fungerer som en viktig arena for læring, deling av argumenter og erfaringer. Likevel føler også mange av kvinnene at de selv må ta mye ansvar for å tilegne seg nok kunnskap til å manøvrere kompetent på det lokalpoltiske feltet og dermed ha mulighet til å være med å sette den politiske dagsorden i kommunen.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKvinner i kommunestyrene : Motivasjon, erfaring og makten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2007-11-21en_US
dc.creator.authorAltø, Elin Marieen_US
dc.subject.nsiVDP::220en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Altø, Elin Marie&rft.title=Kvinner i kommunestyrene&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-17091en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo65891en_US
dc.contributor.supervisorElsa Fjeldavlien_US
dc.identifier.bibsys071698736en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/15739/2/kommunestyre.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata