Bare barnemat? : En kvalitativ studie av voksnes forestillinger om barn og måltider

Abstract

Denne oppgaven handler om voksnes forestillinger om barn og måltider, eller med andre ord om småbarnsforeldres forestillinger om barne- eller barndomsmåltidet. Om hva forestillingene er preget av, hvordan forestillingene formes og om måltidene barna inntar kan si noe nærmere om den norske barndommen. Barn og måltider hører det alminnelige til, de er en naturlig og kanskje ofte en ureflektert del av hverdagslivet. Innenfor samfunnsvitenskapene har hverdagsliv, barn og måltider tradisjonelt vært ansett for å være trivielt og nærmest gitt. En av oppgavens formål er å forsøke komme bak dette selvsagte og vise at mat og måten barna inntar måltidene på, og foreldrenes forestillinger om dem, er et ganske komplekst fenomen. Metodisk har oppgaven et kvalitativ utgangspunkt basert på halvstrukturerte intervjuer av ni personer med ulik sosial status og i ulike livsfaser. Noen venter barn, noen lever i såkalte kjernefamilier og noen har oppløste samboerskap eller ekteskap bak seg. Spørsmålene vektlegger beskrivelser og begrunnelser framfor at informantene skal svare bekreftende eller avkreftende på forhåndsdefinerte hypoteser. Prosjektet har altså et mer eksplorerende enn konkluderende preg. Teoretisk trekker prosjektet veksel på flere perspektiver og forsknings-tradisjoner. I bunn ligger sosialkonstruktivismens forståelse av språket som konstituerende for meningsdannelse, det vil si at det er gjennom språklige kategorier verden blir tilgjengelig for oss. Mening skapes gjennom hvordan vi snakker om den sosiale virkelighet og ikke gjennom tingene i seg selv. Med andre ord skapes mening gjennom diskurser. Det betyr at fenomenene også kunne ha vært annerledes fordi vårt syn på verden er kulturelt og historisk betinget. I denne oppgaven vil diskursanalyse bli brukt metodologisk, som en såkalt praktisk metode. Selve barnemåltidene vil bli analysert i forhold til sunnhetsoppfatninger, dets struktur og bestanddeler og måltidet forstått som sosialt fellesskap. Funnene kan tyde på at måltidene i norske familier er særdeles barnesentrert. I tillegg er oppfattes måltidene som et moralsk felt, det er et tregt felt og det peker mot tradisjonelle (kjerne)familiebilder av mor, far og barn rundt samme bord.