"Jeg hadde tenkt at dette skulle være en god historie, en historie om at alt gikk bra til slutt" : Fortellinger om det å ha det bra blant mennesker som har opplevd psykiske problemer

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan mennesker som har opplevd psykiske problemer forteller om det å ha det bra. Utgangspunktet er problemstillingen: Hva slags fortellinger om det å ha det bra kommer frem i tekster om egne psykiske problemer? Hva gjør at jeg-personen har det bra og hva gjør at hun/han ikke har det bra? Datamaterialet mitt er leserinnlegg i bladene Psykisk helse (utgitt av Rådet for Psykisk helse) i tiden 1996-2006 og Sinn og samfunn: SOS: tidsskrift for Mental helse Norge (utgitt av Mental helse) fra 1995-2005. Tekstene er utvalgt på grunnlag av at de må være skrevet i jeg-form, og at de må omhandle egne psykiske problemer. Hovedsakelig tar jeg i bruk teoriperspektiver av Frønes (2001) og hans forståelse av fortellinger. Jeg benytter meg også Lakoff og Johnson (2003) og ser på hvordan metaforer brukes i fortellingene. Når det gjelder litteratur som omhandler psykiske problemer bruker jeg særlig Kangas (2001 og 2004), som ser på hvordan narrativer om depresjoner er formet av ulike kjerneforklaringer. Disse igjen former tre ulike storylines om depresjonens forklaringer. Jeg bruker også Gergen og Gergen (1986), som ser på hva som skal til for at en redegjørelse skal bli et fungerende og vellykket narrativ. De mener det først må etableres et verdsatt sluttpunkt for narrativet, deretter må hendelser velges og arrangeres på en slik måte at den ønskede tilstanden gjøres mer eller mindre sannsynlig. Det enkelte narrativ kan følge en regressiv, progressiv eller stabil kurve i forhold til det verdsatte målet. I tillegg trekker jeg inn noe teori fra medisinsk sosiologi, som gjerne handler om kronisk sykdom og hvordan denne behandles narrativt i berettelser om egen sykdom. Utgangspunktet for denne delen er Bury (1982), som mener sykdom oppleves som et brudd (disruption) i biografien. Dette fører i sin tur til et behov for narrativ rekonstruksjon (Williams 1984). Senere teoretikere har utfordret ideen om brudd, og mener biografisk usikkerhet eksisterer i folks liv uansett (Lawton 2003), eller det kan oppleves som en biografisk forsterkning av en livsvei de allerede opplever å være inne på (Carricaburu og Pierret 1995). Analysen er delt i tre. Det første kapittelet handler om hva som er ønsket mål for å ha det bra i fortellingen. De to siste kapitlene handler om hva som gjør at en har det bra og hva som gjør at en ikke har det bra. I det første analysekapittelet ser jeg på hva som er ønsket sluttpunkt (Gergen og Gergen 1986), eller hva målet for det å ha det bra er og hvilken plass de psykiske problemene har i forhold til dette. Her skiller jeg mellom fortellinger om å leve med problemene (å takle dem i hverdagen/ begrense innvirkningen til de psykiske problemene), komme over problemene (bli kvitt dem for godt) eller å skape noe nytt og bedre (en tilværelse som skal veie opp for problemene en har hatt). I dette kapittelet ser jeg også på hvordan de ulike fortellingene uttrykkes gjennom metaforer. I de to siste analysekapitlene utforsker jeg hvilke handlinger, hendelser eller omstendigheter som gjør at en har det bra/ ikke har det bra i fortellingen. Fortellingene deles inn i de som har et ytre fokus på det å ha det bra/ikke ha det bra, og de som har et indre fokus. Jeg ser også på hvilke årsaksrekkefølger som dannes mellom det å ha det bra/ikke ha det bra, hendelsene eller handlingene i fortellingen og de psykiske problemene. I de ulike fortellingene får «de andre» ulik betydning. Når det gjelder det å ikke ha det bra kjedes hendelser og handlinger sammen på ulike måter og danner årsaksrekkefølger mellom det å ikke ha det bra, de psykiske problemene og hendelser/handlinger. I de forskjellige plottene som oppstår kommer det frem ulike syn på hva som gjør at en ikke har det bra; om det handler om noe indre som gjør at en ikke har det bra (noe ved ens personlighet, eller at følelser bygger seg opp) eller noe ytre (vonde hendelser, manglende forståelse, samfunnets oppbygning eller mangelfull behandling). Det andre analysekapittelet handler om hva som gjør at en har det bra, og ligner i oppbygning på det forrige kapittelet. Også her dannes det ulike årsaksrekkefølger mellom det å ha det bra, ikke ha psykiske problemer og hendelser og handlinger i fortellingen. Disse handlingen eller hendelsene kan være å drive indre arbeid (indre forståelse), behandle kroppen på ulike vis (ytre og indre), en kan kjempe mot problemene (indre) eller en kan søke støtte hos andre (ytre) eller kjempe for samfunnsendring (ytre). Til slutt i oppgaven diskuterer jeg mine funn opp mot teorien jeg har presentert i teorikapittelet og ser på hvordan de sammenfaller eller skiller seg fra disse.