| dc.description.abstract | Oppgavens tema er kvinners orientering mot arbeid. Tidligere studier har funnet forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til hvilke belønninger de søker i en jobb, noe som ofte ses i sammenheng med kjønnsforskjeller i tilpasning i arbeidslivet. Mens menn i yrkesaktiv alder stort sett arbeider heltid, arbeider omlag 40 prosent av kvinnelige arbeidstakere deltid. Vedvarende forskjeller mellom menn og kvinner forklares ofte med kvinners relativt større innsats i hjemmet som gjerne tenkes å henge sammen med svakere motivasjon for lønnsarbeid. Samtidig er det stor variasjon i arbeidstid mellom kvinner i ulike yrker og mellom kvinner i samme yrke. Dette blir forstått ulikt i ulike sosiologiske tradisjoner. På den ene side har man forskning der man antar at forskjeller i tilpasning i stor grad kan tilskrives ulike preferanser mellom kvinner og mellom kvinner og menn. På den annen side har man forskning der fokus rettes mot strukturelle hindringer for kvinners arbeidsmarkedsdeltagelse, og mot hvordan kontekstuelle forhold som yrke, familiesituasjon og livsfase bidrar til at preferanser og atferd endrer seg gjennom livsløpet.
Datamaterialet en longitudinell surveyundersøkelse blant studenter i høyere utdanning, utviklet ved Høgskolen i Oslo. I oppgaven sammenliknes kvinnelige leger og sykepleiere på to tidspunkt, siste studiesemester og tre år etter fullført utdanning. Jeg undersøker om gruppene har ulike preferanser, hvordan preferansene endrer seg i perioden, og hvilken betydning disse har for kvinnenes arbeidstid tre år senere.
Å se nærmere på betydningen av kvinners preferanser for arbeidsmarkedsatferd er interessant fordi det er et felt som er lite inngående studert, samtidig som det ofte gjøres antakelser om preferansers betydning for arbeidsmarkedstilpasning i forskning der denne sammenhengen ikke undersøkes empirisk. Det gjelder både studier av holdinger, som begrunnes med en antakelse om at verdimessig tilknytning til arbeid har betydning for atferdsmønstre, og studier av arbeidsmarkedsatferd, der praksis behandles som indikator på aktørenes preferanser. At tilpasning på arbeidsmarkedet avhenger av aktørers valg og ønsker for egne liv virker rimelig. Samtidig er det stor uenighet om hvordan preferanser dannes og i hvilken grad de kan behandles som stabile trekk ved individer. I denne studien undersøkes kvinner i to yrkesgrupper vi har mye kunnskap om, og tidligere forskning på gruppenes yrkeskontekst bidrar til at vi kan tolke preferansene i lys av situasjonen de befinner seg i. At jeg ser på studentkull uteksaminert i 2001-2003 gjør at jeg kan undersøke preferanser blant unge nyutdannede, uten å komplisere bildet for mye, som ved tverrsnitt av hele den yrkesaktive befolkningen.
Oppgavens problemstilling er tredelt. Mer overordnet forsøker jeg å svare på hvilken betydning orientering mot arbeid har for kvinners tilpasning på arbeidsmarkedet. I den første delen av oppgaven undersøker jeg om kvinnelige leger og sykepleiere kan sies å ha ulik orientering mot arbeid som studenter. I den andre delen undersøkes endring og stabilitet i orienteringene over tid. Fordi preferanser gjerne justeres til et mer realistisk nivå i møte med arbeidslivet, kan man vente at gruppene endrer seg i ulik retning, og at mulighetsforholdene i yrkene vil ha betydning for hvilke preferanser som styrkes og svekkes over tid. I del tre ser jeg på betydningen av orientering i studiefasen for arbeidstid tre år senere.
Jeg finner at kvinnelige sykepleiere og leger har likere preferanser knyttet til arbeid enn man skulle vente gitt de ulike arbeidsforholdene i yrkene. Disse forskjellene forblir små i løpet av treårsperioden, noe som tyder på at preferansene ikke nødvendigvis tilpasses et mer realistisk nivå. Kvinnenes preferanser ser dessuten ut til å endre seg i møtet med arbeidslivet, noe som svekker teorier der preferanser forstås som bakenforliggende årsaksmekanisme bak arbeidsmarkedsutfall. Til slutt finner jeg at orientering mot arbeid i liten grad bidrar til å forklare arbeidstidsforskjeller mellom leger og sykepleiere, men at det i noen grad kan forklarer forskjeller innad i yrkesgruppene. Samtidig ser forhold som yrke, muligheter i jobben og familiesituasjon ut til å kunne forklare mer av arbeidstids-variasjonene. I siste del av oppgaven diskuterer jeg hvilke slutninger som kan trekkes ut fra denne studien. Jeg konkluderer med at arbeidstidsforskjeller mellom kvinner ser ut til å oppstå som en konsekvens at et samspill mellom yrkesvalg, jobb- og familiesituasjon og kvinnenes orientering mot arbeid. Studien gir i liten grad dekning for å hevde at kvinners orientering mot arbeid er avgjørende for hvor mye de arbeider. Dette kan både ses i sammenheng med at det kvinnene ønsker seg endrer seg over tid, og at yrkenes belønnings-struktur og arbeidstidsnormer ser ut til å ha selvstendig betydning for kvinnenes tilpasning. Samtidig kan det tenkes at kvinners fokus på verdier som omsorg og kontakt med mennesker, indirekte bidrar til kortere arbeidstid og lavere økonomiske belønninger, gjennom å rekruttere kvinner til bestemte yrker og felt innenfor yrkene. | nor |